Med en fortid fra band som Surferosa, Summon the Crows og Sonic Bandit kan Oslo-bandet fortelle at de tilbragte sine ungdomsår på Last Train og Elm Street. I likhet med disse pubene handler også Razorbats om rock og inspirasjon fra både 70, 80 og 90-tallets melodiøse hardrock av type glam og sleazerock. 

RazorbatsCamp Rock (Self Destructo Records/Indie). Selv om det kan være vanskelig å sammenligne bandet med akkurat et spesielt band innen sjangeren, er barberbladflaggermusene et sted mellom og midt i L.A. Guns, Disneyland After Dark (mest før D.A.D) og Backstreet Girls. Samtidig blir det vanskelig å ikke nevne en viss inspirasjon til 70-tallets Kisssound som aldri er å forrakte.

Razorbats

Razorbats første livsgnist var EPen; Bring It On i 2014, hvor låten Born in Blood fikk oppmerksomhet på både P3 og diverse radiostasjoner. En fullengder med Razorbats måtte derimot høres noen ganger. Første inntrykk var at dette var ganske ordinære greier, men nå har dette blitt en ganske så bra opplevelse.

Ingen har selvfølgelig funnet opp krutt på nytt, og en kan si at dette har vi hørt før. Allikevel har Razorbats sitt særpreg uten direkte svake låter. Fire låter frister til gjenhør og har skutt seg en innertier med Internal War, den Disneyland After Dark-inspirerte; Desolation Highway , Transformers og Warhead. Produksjonen er forholdsvis bra og musikk som dette har en tendens til å komme enda mer til sin rett på en livescene. Spesielt om bandet er bra på akkurat det.

7 av 10

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no