Regissør Darren Aronofsky mener at filmens underholdningsverdi må settes foran bokstavelige fremstillinger av bibelen. 

– Hvorfor er Noah så kjip med billetter til Arken?

– Hvorfor er Noah så kjip med billetter til Arken?

– Hvorfor er du så kjip med billetter til Arken?

– Hvorfor er du så kjip med billetter til Arken?

NOAH.  Noah tar selvfølgelig for seg bibelhistorien om Noah. Fyren som bygde en Ark for å redde jordklodens dyr, samtidig som alle mennesker nådeløst skulle utslettes. Bare Noah og hans familie skulle overleve.

Noah (Russel Crowe) har både plante og dyretekke, og da hans sønn plukker opp en blomst, får han beskjed om å la vær. – Vi høster bare det vi behøver, sier Noah. I likhet med hans far, er også Noah redd for menn. Noahs far blir drept av menn, og alle menn som nærmer seg Noahs familie, er onde. Derfor forsøker hans familie å skjule seg hver gang det kommer menn – spesielt om de er i flokk.

Noah tror han er på talefot med Gud, og en kveld har han en drøm om at dommedag nærmer seg.

Emma Stone er på lag med Noah, og denne skuespilleren er bra.

Emma Stone er på lag med Noah, og denne skuespilleren er bra.

Bare Noah vet (tror) det er HAN som taler i drømmer. Noah har uansett stor respekt for disse drømmene, og etter hvert har den folkeskye Noah forstått at mennesket skal utryddes. En slags syretripp på fjellet sammen med Anthony Hopkins gjør utslaget for at det skal bygges en Ark. To av hver dyrerase skal bli med i Arken, og dyrene kommer når de er klare. Og etter hvert brygger det opp til storm.

Noah er egentlig en skuffelse, og ingen har lov til å «drite på draget». Vi møter for eksempe vokterne. De som en gang var ild, men som etter et feilskjær, ble dømt av Gud til å bli snurtne steinkolosser, sviktet av mennesket, og som ikke overbeviser rent produksjonsmessig.

Filmen er for lang, og det blir for mye dveling med rett og galt. Selve byggeprosessen av Arken er også for lang, og når en faktisk håper at det skal være slutt, er det fortsatt en liten halvtime igjen av spilletiden. Crowe spiller sjelden i dårlige filmer, og Noah er ingen dårlig film, bare litt udefinerbar. Jennifer Connelly er nesten ugjenkjennelig som hans kone, og skuespill og selve produksjonen (utenom steinfigurene) er bra.

Noah er i utgangspunktet en historie som vil appellere et bredt publikum, og lunkne anmeldelser vil trolig ikke ha allverdens å si.

Regissør Aronofsky står også bak Requiem for a Dream, The Fountain, The Wrestler og Black Swan.
karakter3

 

 

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

Twitter: @SolveFriestad