Det er så lenge siden jeg så en god film med Robert De Niro, at jeg ikke riktig vet hvilken film som er verdt å nevne. Dette er trolig hans beste film på mange år. 

 

FARVEL TIL MAFIAEN. Først vil jeg takke for at det enda finnes spennende filmer med action, humor og futt som fortsatt har en aldersgrense på 15 år, uten at store bygninger blir sprengt i luften av roboter. Det er trivelig at et voksent publikum kan få ha noen filmer i fred fra 11-års sensuren.

FARVEL TIL MAFIAEN er historien om mafiasjefen Giovanni Manzoni (Robert De Niro) som sluttet å være akkurat det for seks år siden. Etter en hel del med tysting og fengsling av sine medsammensvorne, var det tid for FBIs vitnebeskyttelse. Da dette ikke akkurat har gått knirkefritt, er familien ofte på flyttefot. Grunn: Snurtne italienere.

 

Familien

Denne gangen har de flyttet til Normandie i Frankrike. Manzonis familie er ganske likande, og til tross for at familien består av både kone og datter, har de baller alle sammen.

Fruen er en initiativrik kvinne med kort lunte som faktisk er så kort at uhøflig betjening i kolonialbutikk kan risikere å få nedbrent butikk.  Den hardtslående datteren på 17 år liker ikke at franske gutter klår på henne, og gir dem en gratis leksjon i tørrtrening med tennis uten ball. Sønnen på 15 år er mer sindig, og har for vane å gjøre gode avtaler med de rette folka på skolen.

– Nei, jeg sa jeg heter Dennis, og vil ta meg en dukkert - ikke at jeg hater tennis og ønsker å bli slått med en racket.

– Nei, jeg sa jeg heter Dennis, og vil ta meg en dukkert – ikke at jeg hater tennis og ønsker å bli slått med en racket.

Selveste Giovanni Manzoni er i utgangspunktet en sindig kar, men klarer ikke helt å legge bak seg gamle synder. Spesielt når han aner ugler i potetmosen hos en rørlegger. Manzoni har også løyet på seg tittelen som forfatter, hvor invasjonen i Normandie i 1944 er hans spesialitet. Egentlig er det ikke det, men noe må han jo si til naboene, og snart skal de ha stor grillfest.

Vi følger det noenlunde hverdagslige familielivet i Normandie som ikke alltid går som planlagt. Samtidig er det et knippe med leiemordere/mafiatryner som nærmer seg Manzonis nye gjemmested.

Det er mye som stemmer i denne filmen. Familien er likande, skuespillerne like så. De Niro er i toppform, Michelle Pfeiffer det samme. Endatil ungene gjør en god og troverdig tolkning som mafiaunger. Filmen har alvor og humor, men også spenning og action, samtidig som det er en fin relasjon til Scorceses Mafiabrødre.

Selv om mange har mistet troen på å se De Niro i en god film, vil publikum gjøre seg selv en tjeneste med å se denne. Dette er rett og slett en knakende god film med høy underholdningsfaktor.

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

karakter5