Publikum smiler og ler. De ler med Helge og Geir som spiller hovedrollen i Igor Devolds dokumentarfilm om Kaizers Orchestra. Førpremieren på Bryne Kino hadde lenge vært utsolgt, og stemningen var upåklagelig. 

Geir Zahl og Helge Risa på rød løper før Den Tilfeldige Rockestjernen.

Geir Zahl og Helge Risa på rød løper før Den Tilfeldige Rockestjernen.

DEN TILFELDIGE ROCKESTJERNEN sitter på første rad. Helge Risa ville egentlig ikke bli noen rockestjerne, men sånn ble det. Regissør Igor Devold og Kaizer-gitarist Geir Zahl er også på plass. Filmen har så vidt startet og en føler publikums raushet og glede over gutta i bandet som tok verden med storm. De ler med Helge og hans finurlige personlighet som bres ut over lerretet når han forteller at han like godt kunne spille i band, istedenfor å gå solo. Helge likte nemlig å kjøre rundt, og det er ikke få mil gutta i Kaizers Orchestra lagt bak seg.

Dokumentarfilmen om Kaizers Orchestra har tatt mange år, og egentlig skulle den handle mest om bandet. Etter hvert ble regissør Devold mer og mer interessert i personligheten Helge. Mannen som var kristen, spilte i rockeband og brukte gassmaske på scenen, som slettes ikke er like komfortabel med alt som skjer i bandet. Karakteren har blitt en kultfigur for Kaizers Orchestra, og ville definitivt ikke vært det samme uten.

Filmen skildrer den spede begynnelsen fra Blod, snått og tårer – duoen til Geir Zahl og JanOve Ottesen frem til de aller siste konsertene i Stavanger 2014. I likhet med Kaizers Orchestra har også regissør Devold tatt seg kunstnerisk frihet og filmen er ikke bare en dokumentar. Noen ganger blir Helge til skuespilleren Helge, som ser dokumentarklipp med egne øyne. Dette er et grep som i lengden trekker ned. Personlig syns jeg Kaizersmusikken og dets medlemmer er kunstneriske nok i seg selv.

 

Les også: Intervju med Terje Winterstø Røthing

 

Den tilfeldige rockestjernen er som et testamente for rockebandet, for nå er det slutt. Hvertfall for denne gang. Under visning får vi relasjoner til både glede og sorgmodighet, og kanskje en liten eim av sjalusi? Tenk å fått vært en del av Kaizer-eventyret, og tenk hva de har oppnådd. Det er imponerende, men bandet har selv gjort seg fortjent til heder og ære, og har aldri brukt bandet som en sovepute, men heller satt Bryne på et kart som var forholdsvis uskrevet før de ble født.

Helge Risa holdt en småsprø solokonsert etter visning.

Helge Risa holdt en småsprø solokonsert etter visning.

Suksessen har kostet, men ikke mer enn at alle kunne leve med det. For å spille i Kaizers har de mistet en del av hverdagen, som kan være en medvirkende årsak til den lange pausen. Ingen var egentlig helt ferdig med Kaizers, men det står respekt av avgjørelsen om å legge opp. Allikevel syns jeg et trofast publikum har fortjent en reunion en eller annen gang. Det blir ikke dette året, og heller ikke neste år. Men hvem vet, den som lever får se. Alle vet at Helge er blant dem som har mest lyst til at så skal skje.

Filmen om Helge og Kaizers Orchestra er en god og underholdende dokumentarfilm som appellerer mest til Kaizer-fans. Derfor vil kritikerene nok en gang være uenig om viktighet og karakter.

Som tidligere nevnt syns jeg det blir litt for mye av dramatikk og skuespill, og det trekker ned. Men å få se filmen i fullsatt kinosal på Bryne trekker opp, samtidig som jeg er patriot nok til å gi en halv karakter ekstra for å være akkurat det. Karakter fem kan forsvares.

 

Les også: Intervju med Helge og Igor

 

Den Tilfeldige Rockestjernern • Kinopremiere: 13. mars • Regi: Igor Devold • Med: Helge Risa, Geir Zahl, Terje Winterstø Røthing, Øyvind Storesund, Rune Solheim • Spilletid: 87 minutt • Aldersgrense: 11 år.

 

Tekst og alle foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

karakter5