Da er det over. To dager med Metal i flere varianter på Bryne Mølle. Regien var det selvfølgelig BryneRocken som stod bak, men har vi blitt noe klokere? Både ja og nei. Det er for eksempel mulig å gjøre gråstein om til gull, og en behøver ikke hete Judas Priest for å spille Painkiller. I tillegg er publikum blant det mest uforutsigbare som finnes. 

120-130 HVER KVELD. Bryne Mølle har en kapasitet på rundt 280 personer hver kveld, men det ble aldri kø.

 

 

Kristiansandsbandet Guardians of Time åpnet årets festival, og det er ikke alle forunt å trekke så pass mye folk rett etter Barne-TV.

Jonkis Werdal fra Guardians of Time er en dreven musiker som skaper herlig energi fra scenen.

Jonkis Werdal fra Guardians of Time er en dreven musiker som skaper herlig energi fra scenen.

Nå skulle en kanskje tro at et band som kaller seg for GUARDIANS OF TIME hadde stålkontroll på tiden, men den gang ei (tjihi). Konserten begynte nemlig en liten halvtime etter skjemaet, men det var lyd- og linjesjekk som drøyet ut for alle band, og det gjorde ingenting. Guardians of Time var en av Scoopets favoritt denne kvelden, og jeg må si de leverte varene. Ikke bare har de en vitalt smittsom energi på scenen – de har også knallgode låter. Etter at BryneRockens lydmann hadde sjekket brannalarmen under første låt, ble resten av konserten enda bedre. Da hørte vi nemlig gitarene i tillegg til Bernt Fjellestads gnistrende vokal. Gutta utfordrer både seg selv og publikum med Judas Priests; Painkiller. Du vet, den kanskje aller mest krevende låten til både Rob Halford og den da nye trommeslageren; Scott Travis (som virkelig fikk dreisen på Priest). Kristiansandsbandet leverte virkelig en solid og imponerende utgave av Painkiller, og folk ble selvfølgelig imponert.

 

Les også: Intervju med Rob Halford

 

 

Olsobandet Screams of Scarlet skulle hoppe etter Wirkola og deretter skulle paDIOna nok en gang covre låter fra Ronnie James Dio sin karriere. Disse to spilte også på BryneRocken i 2014, og med så mange gode band i både inn- og utland, er det unødvendig med gjentagelse, egentlig. Screams of Scarlet er en fin, fin gjeng som klarer seg bra som liveband, hvor de klarte gjøre trøtt og utslitt gråstein om til gull. Gutta valgte å covre en av verdens mest overvurderte låter, hvor de overbeviste om at det faktisk er mulig å presentere en bra versjon av Deep Purples – Smoke on the Water. Well done, lads. Dette året valgte jeg bort paDIOna men hørte rykte om at de var bra.

SAVN spilte sin aller første konsert på Bryne. Med folk fra blant annet The Sins of thy Beloved og Midnattsol var forventningene høye. Konserten var hverken dritbra eller dritdårlig, men en fikk hørt flere gode låter fra debutplaten. Vokalist Carmen Elise Espenæs er en karismatisk frontfigur som sammen med felespiller Sareta gjør sitt beste for å få gang på publikum.  Aller best var Hang On. 

Civil War avsluttet kvelden. Fire av fem bandmedlemmer var tidligere i Sabaton, men det er vel rimelig å si at de ikke har hatt samme suksess. Det ble selvfølgelig en solid liveopptreden, hvor mitt største problem er låtene. Det blir litt kjedelig, og kanskje jeg ikke er alene da en fikk inntrykk av at folk ruslet hjemover før konserten var ferdig.

Følelsene rundt den første kvelden var helt greit med folk, men den samme gamle reglen om at flere burde vært her. Kveldens booking var i ettertid midt på treet, hverken mer eller mindre. Selve arrangementet og den sosiale biten er derimot upåklagelig.

 

 

Lørdag 5. september

Art of Deception hadde så vidt stått opp før de måtte komme seg til Bryne for å spille konsert på samme tid som Fantorangen ønsker velkommen på NRK. Det er fryktelig tidlig, og få var på plass. Nå er ikke gjennomsnittsalderen på BryneRock-publikumet i Fantorangen-alder, men kanskje de har små unger som ser på den rare miksen av orangutang og elefant?

Konserten med Art of Deception var grei. Flinke unge gutter, hvor låtene allikevel kan være litt vanskelig å skille fra hverandre. Oldschool Death/Thrash for alle penga, hvor jeg antar denne konserten ville vært mer givende om publikum hadde hørt på låtene først. Debutplaten er derimot ikke klar enda, men det blir spennende å høre hva de får til der. Om albumet blir halvparten så bra som for eksempel Benea Reach med Alleviat, er de på god vei mot rett retning.

Kjetil Nordhus synger Faith No Moore.

Kjetil Nordhus synger Faith No Moore.

Scoopet gikk glipp av Bulder og Seven Thorns for å utføre andre gjøremål!, men var klar til Faith No Moore – Tribute som består av gode musikere og vokalist Kjetil Nordhus fra Green Carnation og Tristania. Etter høye forventninger var første tanken at de burde skiftet ut vokalisten som var langtfra Mike Patton (vokalist i originalen). Egentlig snodige greier, men etter et par låter ble det klart at Kjetil Nordhus er rett mann på rett sted med sin mer dype røst, som overbeviser med egne tolkninger av Faith No Moore og Pattons finurligheter som vokalist. Da de valgte å ta noen ekstra låter fra selveste Angel Dust-albumet var det bare å ta av seg hatten. Spesielt om jeg hadde hatt hatt. Men uansett en enormt givende opplevelse.

Saint Deamon er et svensk powermetalband med norske Jan Tore Grefstad (Highland Glory, Wild Willy´s Gang)  på vokal. Grefstad danket ut selveste Nils K. Rue fra Pagan´s Mind på The Voice i 2013 og nå snakker vi ekstrem dykttig vokalist som definitivt var festivalens beste, uansett sjanger.  Saint Deamon har en unik utstråling på scenen, og en prat med bandet avslørte at de elsker hva de gjør.

 

Sirenia skulle avslutte årets BryneRock med hovedtrøkk på de nyeste utgivelsene. Egentlig synd da enda flere blant publikum har hørt om Morten Velands første album etter at han sluttet i Tristania. Trommeslager Jonathan A. Perez og gitarist Jan Erik Soltvedt er drevne musikere som sammen med Veland leverer varene. Vokalist Ailyn gjør forsåvidt også det, men ble allikevel usikker på hvor ektefølt hennes trivsel på scenen egentlig var. Sirenia ble etterhvert litt ensformig hvor utfallet ville vært mye bedre med flere eldre låter. Etter så mange års erfaring i bransjen, burde de vite bedre.

 

BryneRocken har igjen levert et solid arrangement som burde hatt flere betalende tilskuere, men hvorfor blir det sånn?

Mine tanker er selvmotsigende da jeg tenker at de kanskje ikke behøver halvkjente band fra utlandet. Samtidig ble det utsolgt i fjor når Amaranthe stod på scenen. Gjentagelse av band vil aldri bli noen stor suksess, samtidig som jeg tror billettprisene er for høye. 450,- for to dager og 250,- for en dag ville trolig trukket flere folk, hvor de kunne tjent inn det restrerende beløp på øl og mat. Valg av artister er alltid det store spørsmålet, så svaret på dette blir forholdsvis individuelt.

Scoopet tok en spørrerunde blant trofaste festivalgjengere for å høre hva de syntes om årets line-up og slikt.

 

  1. Hva var det beste bandet fredag og lørdag?
  2. Hvorfor møter ikke enda flere folk opp på BryneRocken i 2015?
  3. Refleksjoner rundt billettprisen?
  4. Var det god booking dette året?
  5. Innen rimelighetens grenser – hvilke band vil du se til neste år?

 

Sara Frostadottir Sigmundsen

  1. Savn påfredag og Faith No Moore – Tribute på lørdag.
  2. Jeg vet egentlig ikkje! Festival i mølla pleier å dra folk, men dette konseptet har ikkje klart å nå fram til andre enn dei som møter år etter år.
  3. Det koster å gå på festival, spesielt om en skal ha utenlandske/kjente band som kanskje kan få fleire til å komme.
  4. Syns det var en variert og bra booking
  5. SOAD hadde vært konge, urealistisk – men lov å drømme. Raga rockers, DumDum Boys og In Flames hadde kanskje solgt ut.

 

 Cato Crueland

  1. Fredag: Guardian of Time. Lørdag: Saint Deamon.
  2. Folk er bortskjemt idag når det gjelder festivaler, så av en eller annen grunn så tror eg at BryneRocken faller litt igjennom. Jeg har ikke noe fasitsvar men kanskje en Rockedag med Allsang (Backstreet Girls, Ingenting, etc) og en dag viet til flere sjangrer av Metal. Finnes jo allsang Metal også. Brynerocken bør kanskje søke samarbeid med magasiner som Scream Magazine, Metal Hammer Norway eller Norway Rock Magazine for mer publisitet over hele landet i tillegg til det lokale.
  3. Synes ikke prisen er avskrekkende og de kan absolutt legge på prisen hvis det kunne hjelpe på å få enda større band på scenen.
  4. Jeg savnet det store trekkplasteret denne gang, men ellers en grei booking.
  5. W.A.S.P, Mustasch, Backstreet Girls, Raga Rockers, SUiCiDE BOMBERS, Razorbats!… Ska de ha cverband bør Kliss Lik og Rammsund nevnes.

 

Ninja Rilén Espeland

  1. Jeg så lite på fredagen da jeg arbeidet på BryneRocken. Fredagens første band (Guardians of Time) hørtes veldig bra ut, og på lørdagen var Faith No Moore – Tribute veldig bra.
  2. Jeg har hørt at mange holder seg hjemme på grunn av både høy pris og artister. For min del var det ingen store trekkplaster og det går litt i det samme med gjentagelse av artister og en musikksjanger som ikke glir inn hos alle.
  3. Selv må jeg si prisen er drøy. Iallfall når du ikke får så mye igjen for det. Det er derfor mange går bare en dag.
  4. Bookinga var for min del noe kjedelig uten de store høydepunkt.
  5. Jeg vil se Trollfest på Bryne. De lager et hekkans bra show og er originalt.

 

 

Kim Stian Haugland

  1. Fredag var Guardians of Time best og lørdag var Saint Deamon best. Det er flere grunner til dette, men først og fremst er det musikk som tiltaler meg mest, samt at begge fikk god kontakt med publikum og har en kanonbra vokalist.
  2. Jeg skjemmes av metal/rock publikummet på Jæren. Jeg kjenner mange som burde vært der men som ble hjemme. En kan bare spekulere i hvorfor.
  3. A: Mangel av en skikkelig headliner – slik som Amaranthe i fjor. Civil War er IKKE headliner material, selv om det er med mannskap fra Sabaton. B: Ræva lyd. Dessverre, men sekkelageret er ikke viden kjent for sin akustikk, og rock/metal folket er kresne, samt at denne musikken kan være vanskelig å få god lyd på. C: Gjentakende band (spesielt arrangørenes PaDIOna og Overhead). Jeg tror folk blir litt metta. Billettprisen er OK. Det er ikke den som holder folk hjemme – det er jeg sikker på.
  4. Ja, bookingen i år var veldig variert, men dog uten de største kanonene (innenfor rimelighetens grenser).
  5.  Hehe. Det er nok forskjell på hva JEG vil se, og det generelle publikum. Kunne jeg bestemt så ville disse stått på scenen til neste år:
  • Leprous (Prog. metal, NOR)
  • Xerath (Symphonic Groove Metal, UK)
  • Alestorm (Folk/Power, UK)
  • Evergrey (Prog/Power, SWE)
  • Alestorm (Skotland)

 

Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no