Det måtte vært en skjebne som var nesten værre enn døden om livet hadde vært som i Rock of Ages.

ROCK OF AGES:1987 – En av USAs mest sjarmerende jenter reiser til Hollywood. Sherrie (Julianne Hough) ønsker å leve ut den amerikanske drømmen, som for henne  var livet langs Sunset Strip. Dette var som et paradis for de fleste glamrock og hardrockband.

David Coverdale på Sandnes.
(Foto: Sølve Friestad)

Hennes første møte med Hollywood blir ikke allverdens da hun blir frastjålet bagasjen med alle hennes favorittplater, men det tar seg opp etter hvert. Hun møter en kjekkas som lover henne jobb som bartender på et av de hotteste stedene i byen. Hennes favorittartist Stacce Jaxx (Tom Cruise) skal snart ha konsert der, men sterkt preget av berømmelse, viser det seg at han ikke er så grei som hun håpet på. Sherrie forelsker seg i kjekkasen som hjalp henne med jobb, men en misforståelse fører til komplikasjoner.

ROCK OF AGES er litt av hvert, og noen ganger føler man magien som må ha vært der på 80-tallet. Blant rockerne som blomstret opp i denne tiden, var det få som forsøkte å redde verden, og tekstene handlet vel stort sett om ingenting spesielt nyttig, utenom å ha det gøy. Tekster som Def Leppards Pour Some Sugar On Me (inspirert av Marc Boland) lyder for eksempel slik: – Razzle an´a dazzle an´a flash a little light. Television lover baby go all night!.

Innimellom en handling som er helt grei, får vi også se hvordan rockestjernen Stacee jaxx sitt liv egentlig er. Mitt største problem som leder til innledelsen av denne artikkelen (fiffig setning) er at folk synger sine meninger og problem til hverandre. Jeg hater stort sett musikaler, og ROCK OF AGES er akkurat det.

Det som er positivt med filmen, er at låtene som blir fremført, er gode gamle klassikere som jeg i utgangspunktet er svært glad i, og skuespillerne gjør en svært god jobb med å synge selv. Høydepunktet er når Tom Cruise synger en av Bon Jovis beste låter. Wanted, Dead or Aliveer knallbra i filmen. Tom Cruise klarer seg bra som rockestjerne, mens Alec Baldwin med langt rocka hår, blir litt kleint. En av verdens mest oppskrytte skuespillere er også med. Russel Brand er partner med Baldwin, og han spiller som vanlig en småfrekk type som har fått i oppgave å lire av seg festlig dialog som ikke egentlig blir spesielt festlig.

Dokken på Sandnes.
(Foto: Sølve Friestad)

Catherine Zeta-Jones spiller Patricia Whitmore i filmen, men denne karakteren er egentlig en skildring av Tipper Gore som startet opp PMRC (Parent Music Resource Center) som hatet denne rockebevegelsen på 80-tallet.

De mente at musikk, holdning og tekster gjorde at ungdomen fikk lyst til å ha sex før ekteskap, feste, ta sitt eget liv (alt mellom himmel og jord), og lagte mye ugagn for mange band. De står også bak stempelet «Parental Advisor – Explicit Lyrics» som ble lovpålagt å klistre på plater som inneholdt ufine tekster. Gore var ellers gift med senatoren Al Gore, som etter hvert ble visepresident i USA.

Dokumentaren på 30 minutt er for min del en bedre opplevelse. En halv time hvor noen av de involverte uttaler seg om hvordan 80-tallet for dem var sex, drugs & rock´n´Roll. Her får vi intervju med blant annet Brett Michaels (Poison), Night Ranger, Sebastian Bach (Skid Row), David Coverdale, Pat Benatar, Jeff Pilson, (Dokken) Def Leppard, en dude fra bandet Jet Boy som jeg aldri har hørt på, Dee Snider, Chris Holmes (W.A.S.P). De forteller om livet på Sunset Strip, men også om image og klesstil.  Kanskje en del av glamrock-moten ikke var så bra, allikevel?

Ellers er det en dokumentar hvor utvalgte artister forteller hvordan deres sviskeballade ble til, hvor spesielt teksten har en historie.

Dee Snider @ Norway Rockfestival.
(Foto: Sølve Friestad)

Livet på Sunset Strip var noe helt spesielt, og ROCK OF AGES gjør en god jobb med å skildre dette. Allikevel blir det tidvis en påkjennelse å se på skuespillerne når de fremfører gode låter. Rett og slett fordi at å synge til hverandre blir for min del, mer urealistisk enn de aller fleste Science Fiction-filmene jeg har sett, og at det ganske ofte blir noe svulstig.

Dette er ellers eneste gangen jeg angret på at jeg valgte å se Extended Version, da jeg i ettertid så at denne versjonen lovte enda mer dansing, sanger og latter.

Karakter for rock og musikalelskere: 5

Karakter for de som ikke liker musikals: 3

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no