Scoopet tok en prat med Screams of Scarlet i forkant av konserten på BryneRocken 4. september.

SCREAMS OF SCARLET har hatt solide supportjobber til tross for forholdsvis kort fartstid som band. Scoopet mailet fiffige spørsmål til gitarist og låtskriver; Martin.

 

Hva er historien bak Screams of Scarlet?

Screams of Scarlet. Foto: Adriane Vinter.

Screams of Scarlet. Foto: Adriane Vinter.

– Bestemte meg en kjedelig dag på jobb at jeg ville endelig starte et band der det er fokus på melodi, groove og clean vokal. Raskt tok kontakt med Ørjan (trommer) og Øyvind (bass) som jeg har spilt med i tidligere band så var allerede medlemmer og øvingslokale på plass. Deretter dro jeg hjem og komponerte en låt som i dag heter Rise Again. Etter jeg hadde laget et par låter som vi jammet på et par øvinger så fikk vi med oss Lars på vokal og Ronny som rytmegitarist. Så ga vi full gass og jeg lagde, mixet og mastret albumet ferdig samt vi kjørte på med konserter og alt som hørte til. Så på under 1 år hadde vi et album og allerede hadde planene fulle.

 

Hvem fant på det ganske kule bandnavnet, og hvorfor akkurat Screams of Scarlet?

– Hadde en veldig klar visjon når jeg startet bandet og lagde musikken. Så navnet er vel et resultat av mye brainstorming for meg selv der det endelig bare klikket på screams of scarlet. Bandnavnet er basert på fargen rød, eller mere spesifikt, scarlet. Denne fargen er brukt til å representere alt fra rasende sinne og hat til kjærlighet og ære i mange sammenhenger. Det er et så stort spekter jeg ville ha på både musikk og tekst i bandet. Noe jeg står for, noe som er forferdelig personlig, noe som betyr alt for meg, noe som gjør meg rasende, noe som jeg ikke klarer å si på andre måter enn igjennom musikk. Når vi står på scenen og synger lungene våre ut om detta uten å nøle, kaller jeg det Screams of Scarlet.

 

 

Musikalsk ligger dere vel cirka i Avenged Sevenfold og Five Finger Death Punch-landskap. Hva er dere inspirerte av, egentlig?

– Har vært en stor fan av FFDP, men ikke hørt noe i det hele tatt på Avenged Sevenfold Hehe. Når jeg lagde det første albumet vårt så var faktisk de største inspirasjonene Bullet for my Valentine, Breaking Benjamin, killswitch engage, As I lay dying og Periphery. Men jeg angriper alltid et prosjekt med en krystallklar visisjon og er alltid bestemt på hvilke elementer som skal være med i låtene jeg lager. Så føler all musikken ikke er inspirert direkte av et band, men det er sikkert noen som ikke er enige Hehe. Så langt har folk sammenlignet oss med band jeg ikke har hørt på en gang så man får høre på musikken med åpne ører og ta det for det det er!

 

Når blir forholdsvis hard metal ødelagt av sutrete mannevokal som i tillegg til å grovle, også skal høres ut som en fløtepus med kjærlighetssorg? (Dere unngår forresten denne fellen).

– Jeg er jo en stor metalcore fan og har aldri hatt noe imot de ekstreme kontrastene på hverken tekst eller vokal, men Ville ikke ha samme utrykk på vokal siden i min musikk. Ville heller ha kraftig og stor clean vokal med litt skrik ny og ne for effekt, men skriket skulle ikke være fokus på noe måte. Så en blanding av nytt og gammelt om du vil.

Når det kommer til tekster synes jeg generelt metall folk er altfor låst til malene sine på hvordan ting skal være. Synes man kan synge om akkurat det man vil bare man MENER DET. Det er akkurat det screams of scarlet handler om, som beskrevet over. Vi har ganske bredt spekter i tekstene våres også.

 

 

Dere har vært support for både Amaranthe og Doro. Hvordan skjedde dette, og hvordan var det?

– Det var noe Ørjan ordnet med de hundrevis av kontaktene sine så vi har vært heldig med det. Nå er det forøvrig også han som er ansvarlig for alle giggene vi har spilt. Så uten han så hadde ikke bandet kommet seg langt i det hele tatt. Så vi alle er takknemlige for det!

Det var sinnsykt gøy. Med amaranthe så var det utsolgt John dee og vi spilte for absolutt den beste og mest engasjerte crowden for sjangeren vår. En fantastisk opplevelse rett og slett! Doro var også kjempegøy.

 

Screams of Scarlet lanserte sin første fullengder tidligere i år.

Jeg har en følelse av at dere har oppnådd ganske mye til å være et så pass ferskt band. Hva har dere gjort riktig for å få dette til?

– Nei si det! Vi spiller jo musikk som veldig mange kan sette pris på, metall fan eller ikke. Så er jo mulig vi treffer en god nerve hos mange. Personlig så vil jeg si det er Ørjan som har fått oss ut der og fått alt til å rulle. Som nevnt over hadde ikke musikken jeg lagde vært ute av kjelleren hadde det ikke vært for han

 

 

Se også: Smakebit fra fullengderen Nowhere to Hyde

 

 

Dere spilte ellers på BryneRocken i fjor og. Var det gøy?

Screams of Scarlet live på Gamla, Oslo. Foto: Privat.

Screams of Scarlet live på Gamla, Oslo. Foto: Privat.

– Det var faktisk sinnsykt gøy! Vi ble jo hivet på i siste øyeblikk selvom det egentlig var fullbooket. Fikk oss ny fans og møtte mange nye flotte mennesker. Synes brynerocken er en konge festival, og de som driver det fortjener all ros dem kan få!

 

Hva ville du sagt om du var publikum på en konsert med Screams of Scarlet?

–  Jeg? «Han gitaristen der bomma på en note!» Haha. Neida! Av all seriøsitet så ville jeg vel sagt at det var catchy og fengende musikk med en kongegod vokalist.

 

Hvem er de tre viktigste metalband av norsk opprinnelse?

– Dimmu borgir, Satyricon og TNT ble vi enige om her!

 

Hvorfor skal folk se Screams of Scarlet på livescenen?

– Energisk, catchy og levere varene hver gang!

 

Martin rangerer følgende album fra best til mindre best

  • Metallica – Master of Puppets (1986)
  • Metallica – Kill em All (1983)
  • Iron Maiden – Fear of the Dark (1992)
  • Iron Maiden – Killers (1981)
  • Judas Priest – Painkiller (1999)
  • Judas Priest – Killing Machine (1978)
  • Dream Theatre – Images and Words (1992)
  • Dream Theatre – A Dramatic Turn of Events (2011)
  • Kamelot – Siege Perilous (1998)

 

  • Kamelot – Haven (2015)
  • Helloween – Walls of Jericho (1986)
  • Helloween – Keeper of the Seven Keys (1987)
  • Metal Church – The Dark (1986)
  • Metal Church – Blessing in Disguise (1989)

 

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no