Alle voksne har vært barn. Både barn og voksne har hørt eller lest historier som bygger på bøkene til Anne Cath. Vestly. Nå har trepinnen Knerten blitt til en fin og faktisk litt rørende film.

KNERTEN. En harmonisk familie flytter ut til et hus i skogen. Der skal det ryddes, og der skal de bo. Familiens yngste sønn kalles for lillebror, og han er filmens egentlige hovedperson. En dag knerter hans far ned greiner fra et tre. Plutselig daler en spesiell trepinne ned på bakken. Lillebror har som unger flest, livlig fantasi, og han introduserer seg selv til en trepinne som heter Knerten. Trepinnen kan prate, men bare til lillebror, og de er bestevenner.

knertenn
Pappa er undertøyselger, men har ikke kommet helt igang med salget. Derfor må Lillebrors mor ta seg jobb hos en landhandler. Lillebror og Knerten blir med til arbeidsplassen, hvor de etterhvert møter to  ufordragelige jenter, men også en flott prinsesse.

Det går bra
– Det går bra, sier folka i filmen, og det går oftest bra. Men av og til må man gå litt i motbakke før livet smiler på sitt beste.

50 eller 60-tallet?
Dette er en enkel film. Bruk av musikk får frem de rette følelsene til en hver tid. Det ser jo ellers koselig ut å ha bodd i Norge på 50/60-tallet. Filmens bilde er litt slørete, slik at følelsen av «litt gamledager» er tilstedeværende, og dette er bra. Jeg er litt usikker på om dette er mot slutten av 50-tallet eller 60-tallet, men La Mote-nylonstrømper ble introdusert i Norge på midten av 50-tallet, så rundt der. Det er ellers lov til å bli litt sjarmert av den gamle stilen og de fine reklameskiltene i filmen. Ellers er animasjonsdelen med trepinnen bra.

Irriterende kommentarer
Det har faktisk blitt debattert om hvorvidt filmen Knerten er sexfiksert. Slike uttalelser irriterer litt.
– Den nye Knerten-filmen er altfor mye sexfiksert, mener Frank Ødegard, leder for en av Norges største filmklubber. Filmen er en fornærmelse mot Anne-Cath. Vestlys åndsverk, sier Ødegard til NRK.
Regissør Åsleik Engmark (og stemmen til Knerten) svarer på tiltale:
– Jeg syns ikke det å leke med underbukser på hodet er sex. Men det er klart mor og far er glade i hverandre og klemmer på hverandre. Så hvis det å bli elsket er sex, så ja kanskje, sier regissøren. Engmark syns heller ikke det er spesielt oppsiktsvekkende at barn blir skremt av å se film. – Virkeligheten er full av skumle ting for barn. Vi kan ikke late som det ikke er det på film.

Da vet vi det. Pernille Sørensen står i en liten stund i BH og flørter med sin mann. En dukke legger seg over Knerten for å gi ham et kyss, og pappa er undertøysselger, hvor spesielt strømpebuksene får bein å gå på. Om dette er sexfiksering, så har Ødegard rett. Det ble ellers kritisert at filmen er for spennende når Knerten får maur på seg.  Hvor skjøre ønsker vi egentlig at ungene skal bli? Er det kanskje best å polstre alle lekeplasser, slik at ungene faller mykt, uansett hvor de ramler?

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no