Det er kanskje ikke noe sjokk at det blir Ranglerock på Bryne i 2015. Etter fjorårets utsolgte festival, er det bare å glede seg til 10. og 11. juli. Kåre & the Cavemen, Bambino, Skambankt, Fjorden Baby!, Bendik og Stein Torleif Bjella er blant artistene som kommer. 

Kåre & the Cavemen på Barrock i Kristiansand 1999. Foto: Sølve Friestad

Kåre & the Cavemen på Barrock i Kristiansand 1999. Foto: Sølve Friestad

KOMPLETT LINE-UP. Tirsdag 26. mai ble den siste artisten sluppet, og det var ingen ringere enn Skambankt. Scoopet har oppdatert denne artikkelen, og gir leserne en omtale av alle band som kommer.

Ranglerock har holdt det gående siden 2002. Da var billettprisen 20 kroner, og Svendsen Supertruckers spilte live. Dengang ble festivalen kalt for Hogstock, men i 2006 skiftet festivalen navn til Ranglerock.

Aldri tidligere har så mange kjøpt billetter før artistslipp, og selv om Ranglerock kringkaster om en temmelig uvanlig men høyst interessant og spennende blanding av band, har de egentlig hatt samme musikalske kontrasten i flere år.

 

Les også: Anmeldelse av Ranglerock 2014

 

 

Kåre & the Cavemen

Jet Age fra 1997 gis ut på LP i 2015

Jet Age fra 1997 gis ut på LP i 2015

Smålig legendarisk instrumentalgruppe som ble til i 1990 i regi av Knut Schreiner som senere skulle ende opp i Turboneger. Kåre & the Cavemen platedebuterte i 1992 på samleplaten Penguins and Bondage, og ga først ut debutalbum i 1997. Bandet skiftet navn for internasjonal lansering samme år og ble til Euroboys, men promoterte seg selv som Kåre og hulemennene i Norge frem til 2000.

Knut Schreiner var en aktiv musiker på denne tiden. Han spilte også med Thomas «Happy Tom» Seltzer i The Vikings, og takket ja til å bli gitarist i Turboneger i 1996. Schreiner spilte også med Gluecifer i 1994. Kåre & the Cavemen aka Euroboys har vært mindre aktive de siste årene. Bandet la opp rundt midten av 2000-tallet, men spilte en enkel konsert i 2006, og dro til med en enkel konsert på Øyafestivalen i 2009. I fjor kunne vi se bandet live på Malakoff, Bukta-festivalen og Oslo Psych-fest, men dette året kan vi få sett Schreiner & co med antatt instrumental surferock på årets Ranglerock-festival. Jeg sier antar, fordi Euroboys oftest var med vokal, hvor de siste utgivelsen var Getting out of Nowhere (2000) og Soft Focus (2004).

 

 

Stein Torleif Bjella

Den anerkjente artisten fra Ål kommer tilbake til Ranglerock-festivalen hvor han også gleder publikum i 2012. Mannen er en kritikerrost artist som har blitt kalt for den nye Alf Prøysen på grunn av underfundige tekster og en fin kombinasjon av alvor og humor. Bjella-heim-for-å-døy

Bjella er en musikalsk folkehelt for mange, men også kritikere og forståsegpåere i musikkbransjen hyller artisten. Han vant Spellemanns-prisen og Bendiksenprisen i 2011. I 2012 fikk han kulturprisen i Ål kommune, samt Prøysenprisen, og i 2014 mottok han Edvardprisen.

 

Kjære gud. Du er vel lei store ord. Om du kjem, kom sjøl, ikkje send junior.

Stein Torleif Bjella

 

Bjella har gitt ut tre album med underfundige viser så langt. Heidersmenn i 2009, Vondu Visu i 2011 og Heim for å døy i 2013.

 

BombinoBombino

Også dette året blir det artister som er sør for Skjævelands-broen. I fjor stod selveste Tamikrest på scenen, og til tross for at en kanskje kan ha problem med å uttale bandnavnet etter x antall rangleøl, er ikke navnet det mest eksotiske. Tamikrest var nemlig fra Sahara, og det samme er artisten Omara Bombino Moctar. Bombino flyktet til Burkina Faso i 2007 etter at to av hans musikere ble drept som en følge av reaksjoner på Tuaregoppgjøret som startet i hjemlandet samme år.

 

Bombino er en internasjonal kjent artist som fikk god drahjelp fra filmskaper Ron Wyman som bestemte seg for å inkludere Bombino i en dokumentarfilm om Tuaregene. I 2009 dro Wyman og Bombino til USA for å produsere hans første internasjonale album som fikk navnet; Agadez.

Etter utgivelsen i 2011 og et heftig turnéliv lå det mange utsøkte lovord fra kritikere i Bombinos fotspor, hvor han også varmet opp for selveste Robert Plant og Gogol Bordello.

Albumet Nomad ble gitt ut i 2013, hvor produsenten var Dan Auerbach fra The Black Keys. Nomad gikk rett til topps på Billboard World Music album chart og iTunes World Chart.

Om artister fra Sahara gjør publikum ekstra tørre i strupen skal forbli usagt, men en kan forvente en mindre tørr konsert enn scoopets humor i denne artikkelen. Musikken blir kategorisert som World Music som kan være et vidt begrep. Bombino spiller i det minste langtfra den mest pompøse World musikken uansett, og en kan egentlig godt forstå at Robert Plant kunne relatere seg musikalsk til Bombino.

 

Spectral Hazespectral-haze

I presseskrivet avslører Ranglerocken at de har en forkjærlighet for psykedelisk musikk – også fordi de vet at publikum elsker det. Oslobandet Spectral Haze byr på tunge rytmer og bredbeint fuzzgitar. Det er ikke uvanlig at seig og tunge doomlåter er lengre enn 10 minutt. Kanskje årsaken er at de behøver lengre tid å komme fra A-Å?

Spectral Haze har uansett et par spor på fjorårets I.E.V: Transmutated Nebula Remains som overskrider 10 minutt. Musikken er som tidligere beskrevet, men en kan tydelig forstå hvorfor ordet psykedelisk blir nevnt i samme åndedrag som doom. Dette er mer eksperimentelt enn doomband som Ufomammut og Brothers of the Sonic Cloth og en kan få følelsen av at Spectral Haze har en mer kompromissløs tankegang hvor sjanger ikke betyr allverden, mens det samtidig er vanskelig å ignorere røttene som går tilbake til Black Sabbaths debutplate fra 1970.

 

Dig DeeperDig-deeper

Mountain-rock med medlemmer fra Oslo og Bergen kan være skumle saker, men er det ikke. Dig Deeper ga ut plate tidligere i år, men fikk allerede i 2010 en Dagblad-femmer for debutsingelen Memphis. Musikalsk er vi tilbake i en mer nedstemt atmosfære som er melankolsk mørk rock med elementer som kan minne om alt fra Helldorado og Madrugada til Neil Young og Mark Knopfler i Roots-landskap.

Dig Deeper ga ellers ut fullengderen August Afternoon i 2012 og har vært på turné med Daniel Norgren.

 

GypsyCarnem

Et forholdsvis ukjent og nystartet band fra Trondheim som har lagt sin elsk på 70-tallets riffbaserte bluesrock.

GypsyCarnem fant hverandre på Trønderdun folkehøyskole i 2014, hvor Heavy Heads-medlem Andreas Utne Friestad var blant dem. Bandet sier selv at musikken er sterkt inspirert av blues, men at den også kan gi assosiasjoner til folkelig countryrock i både tematiske tekster og instrumentelle akkompagnement.

Gypsycarnem

Trondheimsbandet legger også stor vekt på improvisatoriske deler og jamming på livescenen. Bandet er for tiden i studio for å sluttføre sin første EP som er lovt mot midten av 2015, sånn cirka. GypsyCarnem har kun en låt tilgjengelig så langt, men den er absolutt verdt å sjekke vie tid til; The Writ, Part One som gir meg sterke relasjoner til amerikanske King´s X, og ikke minst til vokalist Ty Tybor.

Kanskje GypsyCarnem er hakket mer bluesbasert – kanskje ikke. Uansett en lovende start hvor Scoopet ser frem til å høre flere låter og å få sett dem live på årets Ranglerock.

 

Bendik

Hva skal til for å gi lytteren frysninger? Dette er et tøyelig begrep uten fasit, men singelen Knuste Glass (med Arif) vil gjøre nytten for mange.

Bendik

Bendik har mange fordeler. En av dem er vokalist Silje Halstensen som har en klokkeklar  vokal som kler musikalske harmonier i landskapet elektronisk pop med både hitpotensiale og bred publikumsflørt.

 

Bendik har spilt på Roskilde, Hove og Slottsfjell-festivalen i tillegg til by:Larm. Dette året får de spille opp til dance på Øyafestivalen.

I 2012 ble debutalbumet Drømmen gjør meg ingenting kåret til et av årets beste norske album av NRK P3, og oppfølgeren No går det over, ble også godt mottatt av både publikum og kritikere.

Se ikke bort fra at Bendik vil bli en nedstemt opptur som vil bli husket i lang tid fremover.

 

Fjorden BabyFjorden-baby

Bergensband med flere meritter i bagasjen. Fjorden Baby med utropstegn blir omtalt som pionerer innen den omtalte Bergens-bølgen og formidler norskspråklige sanger på pur Loddefjord-dialekt. Bandet er for tiden aktuelle med singelen Igjen og Igjen, der vokalist Sturle Kvilekval synger duett med John Olav Nilsen. Musikken er i elektronisk pop/rock-landskap med en viss forkjærlighet til 80-tallets New Wave.

Scoopet håper det blir viet tid til Verden e du, som er den beste sangen fra bandets nyeste plate; Fjordkloden (2013), som også ble kåret til årets album av VG.

 

UndergrunnenUndregrunnen-ranglerock

Akkurat når jorda skal gå ned, er heller uvisst. Pål Jackman/Lie/Haaland Set advarer uansett om at så skal skje en gang.

Som hentet ut fra en Quentin Tarrantino-film får lytteren en smakebit fra både dommedag til herrer i mørk dress og hvit skjorte med låten Dommedag i E. Dette er en låt som bl.a. finnes tilgjengelig som overnevnte navn, før Pål Jackman (Wunderkammer), Per Steinar Lie og Ørjan Haaland (The Low Frequence In Stereo) og Lumen Drones skiftet navn til Undergrunnen.

Bandet er småskeiv rock, men ikke skeive nok til at en spør nærmeste bonde om mistenkelig høy manko på maursyre. Noen mener Undergrunnen kan beskrives som et MC5 som møter afrobeat på norsk. I rest my case.

 

Doffs PoiDoffs-poi

Hvem er vel jeg til å påstå at dette trondheimsbandet er late? Nå kan det sies at de ikke har gitt ut ny musikk siden den selvtittulerte EP fra 2012. Her var de endatil så makelig anlagt at de ikke orket finne på en annen tittel enn bandnavnet.

Om en hører på Doffs Poi kan disse holdningene forandre seg noe, og kanskje de behøver en så pass lang pustepause etter innspillingen?

Doffs Poi føles tidvis skeivere enn Jan Thomas (u know who), og er en eksperimentell lekegrind i våggale kontraster i gjenklang av cabaret og jazz til lyd som islandske Björk eller The Divine Comedy (Neil Hannon) kunne hostet opp på en kreativ, smådyster dag.

Aller mest er dette kanskje mest innenfor eksperimentell jazz og blir sammenlignet med Deerhoof, Wildbirds & Peacedrums og Kobert. At noen drar paralleller til Animal Alpha får stå på deres regning.

 

Egil OlsenEgil-olsen-songwriter

Noen vitser kan trolig gjentas for ofte, men det er ikke den geografinteresserte Egil «Drillo» Olsen som skal gjeste Ranglerock med historiske foredrag og fotball-leksjoner.

Egil Olsen er en visesanger og låtskriver som lager låter om det harde livet som «Wannabe Superstar», og har tidligere uttalt at – Vi er overlesset med folk som vil være stjerner, og jeg har en ironisk distanse. Jeg klarer ikke annet enn å gjøre litt narr av popstjernelivet og tuller ganske mye på konsert mellom låtene.

Ørstadværingen Olsen ga ut sitt fjerde album (Ooo What Happend) tidligere i år og var tidligere frontfigur i Uncle´s Institution. Etter dette turnerte han som support for Marit Larsen.

Egil Olsen blir ellers satt i samme bås som Eels og St. Thomas, som stemmer svært bra.

 

 

 

Skambankt

Les egen sak og intervju HER.

 

 

Gypsy Carnem hører du her, mens de andre artistene hører du her.

 

 

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

scoopet-facebook-ny