Axel Farstad har en dårlig dag og må velge juniorsuiten istedenfor tårnsuiten på Grand Hotel. Som om ikke det var nok, har han også legen gitt ham beskjed om skrumplever og 2-4 måneder igjen å leve om han fortsetter å drikke.

Atle Antonsen tar seg en dram.

Atle Antonsen tar seg en dram.

GRAND HOTEL. Axel var en annerkjent forfatter som hadde stor boksuksess for 10 år siden. Nå har han sjekket inn på Grand hotel i 2-4 måneder for å skrive noe som kan bli hans roman. Axels plagsomme dag forsterkes med en plagsom unge som er mye flinkere til å herme enn å være i SFO. Hans mor arbeider på hotellet og har ingen andre steder å gjøre av denne høylydte 10-åringen som har både ADHD og tourettes.

Axel Farstad er ingen spesielt omtenksom mann og har trolig sjekket inn på hotellet for å drikke seg ihjel. Det finnes et tidligere forhold som resulterte i en sønn han aldri ser, og fortiden har nok vært bedre enn nåtid. Utenom alkohol er Axels største problem den økonomiske situasjonen. Han har ikke dekning for å betale for hotelloppholdet, men inngår en avtale om å passe den plagsomme ungen noen dager, slik at moren kan arbeide i fred og fordragelighet på Grand hotel. Er det håp i hengende snøre?

Grand Hotel er en forsåvidt hjertevarm opplevelse med nøktern dømmekraft, hvor personene blir skildret uten dømmende blikk og skildringer. Filmen byr på en fin historie med flere gode poeng og kan kategoriseres som et drama med små humoristiske skråblikk på menn, alenemødre og alkoholmisbruk. Det er et alvorlig tema om å gi seg med diverse uvaner før det er for seint, og heldigvis blir aldri filmen hverken for sentimental eller krampeaktig formanende.

Dette er rett og slett en god film med en god Atle Antonsen, Håkon Bøhmer og Tone Mostraum i sentrale roller.

 

sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

karakter5