Det er flere tester som en kan svare på via Facebook For øyeblikket er det Topp 10 album som gjelder. Den er forsåvidt grei, men hva er vel en besvarelse uten mimring – til det kjedsommelige?  

what-your

TOPP 10. Jeg stusser allikevel på at noen orker å delta på enkelte spørsmål. De verste er kanskje de som ber deg ta en test for å se hvilken karakter du skulle vært i Game of Thrones?, eller kanskje den som er avbildet er verre?

Det er jo uansett ikke noe stort problem, og i likhet med at en ikke skal takke ja til allslags venneforespørsler, fungerer det stort sett greit for alle brukere på Facebook. Og til syvende og sist velger en jo selv hva som blir besvart.

Isteden for å komme med bare en toppliste, velger jeg å utdype mine albumvalg i Facebooks store farsott, hvor en skal nevne 10 artister og album som fortsatt betyr mye for den som blir spurt. Her er det mange faktorer som kan påvirke. Oppvekst er kanskje den aller viktigste, men også hvordan akkurat dette bandet eller albumet, formet musikksmaken, eller kanskje utvidet musikalske horisonter.

Mine tre søskenbarn på Høyland spilte mye Smokey, som den gang var noe helt annet enn hva de ble, hvor eldre utgivelser fra 70 -tallet, fortsatt duger.

smokey

Den mer «brutale» begynnelsen var julaften 1980. Da fikk jeg KissUnmasked i gave. Dette var begynnelsen på en dyrkelse av musikk som ble kalt for satans musikk i de rette kretser. Jeg husker en tur på Jærdagen, Bryne. Med lekre pins fra både Kiss og AC/DC ble jeg invitert inn i teltet med mennesker som hadde bøker med forklaring på djevelmusikken jeg hørte på. I dag er Kiss stort sett i kategori rock, og AC/DC er hard rock. For Kiss sin del var det utseende som skremte de konservative aller mest. Og selvfølgelig Gene Simmons blodsprutende oppførsel på scenen.

Selv om den første filmen jeg fikk sett på VHS var One Just Man (trolig en dårlig italiensk B-film), fikk jeg et helt spesielt forhold til Breaking Glass. Dette er en film hvor Hazel O Connor fremfører musikken, i tillegg til å spille obsternasig vokalist. Hvordan denne filmen er i dag, forblir usagt. Men musikken fra filmen er fortsatt bra.

 

the-kids

Som 11-åring ble jeg også blodfan av norske The Kids. Tanken må ha vært at det var «heavy» nok, for alt som da ikke var heavy, var uakseptabelt for min del. I familien var jeg blodfan av både Norske Jenter og Sønner av Norge, men det var mine søsken som fikk gå på konsert med bandet. En snurt unge satt igjen på rommet med mine to kassetter som bare jeg likte å høre på. Gutta i The Kids gikk videre til både TNT og Stage Dolls etterpå, hvor det var Dag Ingebrigtsen som sang fete Harley Davidson på norsk.

I samme åndedrag som Kiss, ble også AC/DC en viktig del av min oppvekst. I dag er dette fortsatt et band jeg setter umåtelig stor pris på. Her var det spesielt undertegnede og en som heter Geir, som delte interessen. Alt fra Creatures of the Night, Love Gun, Unmasked til Let There Be Rock, Highway to Hell, Back in Black og For Those about to Rock. Geirs bror hadde også noen interessante LP-plater, hvor både Joan Jett og G.Geils Band (Freeze Frame – 1981) ble spilt, til tross for at det ikke var så heavy. Hvilken magiske øyeblikk vi hadde med god musikk.

Det var ikke like magisk i formingstimene på barneskolen. Allerede her var jeg interessert i å videreformidle min egen musikksmak, og få folk til å forstå at bråkemusikk var tingen. Lærer Joan var mindre fornøyd når jeg tok med AC/DC i formingstimen, men jeg fikk faktisk spille noen låter av og til.

Heretter må en nesten til ungdomskolen før jeg oppdaget nye band med en annen fyr som også heter Geir. Twisted Sister Stay Hungry og AcceptBalls to the Walls ble tildelt nye favorittstempel sammen med WASP sin debutplate. Jeg husker også nærmest obskure øyeblikk med gamle Manowar-plater som Sign of the Hammer, 1984 og Into Glory Ride, 1983.

restless

Klassekameraten Heath ga meg en kassett med AcceptRestless and Wild til stor begeistring, og Accept har også vært en viktig brikke i en musikalsk oppvekst. Fra denne tiden husker en godt utedansene på Orre, Bore og Hellvik, hvor vi gjerne fikk sjåfør som kjørte oss i traktor og tilhenger med overnevnte band på høytaleren. Det ble lite dansing på disse turene, men mye kjekt fjas og vas.  TNT, Black Angels og Artch var blant de norske hardere favorittene.

Etter hvert som tiden har gått, har flere mennesker hatt positiv påvirkning på min musikksmak. Jeg ble oppmerksom på Neil Young & Crazy Horse med Life fra 1987, og jeg ble også presentert for DumDum Boys og Raga Rockers. Albumet Blaff fra 1989 ble en favoritt, og i nyere tid er Raga RockersLive Roskilde 99, en av de beste livealbum jeg vet om.

Metallica bør også nevnes. Spesielt siden dette var min første ordentlige konsertopplevelse. Bandet var aktuelle med Justice for All, 1988, og en fin gjeng ble med på busstur til Oslo for å se dem live i Skedsmohallen. I tillegg til å være Metallica-fan, var Queensrÿche supportband. De var aktuelle med selveste Operation Mindcrime, 1988. Ikke så rart det ble en opplevelse for livet. Året etter ble det tur til Danmark for Clash of the Titans med Megadeth, Testament, Slayer og Suicidal Tendencies. Makan. 

Når en snakker om liveplater, fikk jeg forholdsvis tidlig sansen for BlackfootHighway Song Live fra 1982, som sammen med OasisFamiliar to Millions fra 2000 er andre livefavoritter som bør nevnes.

Blant cirka heavy metal band som ikke når topplisten, er det så mange å nevne, at jeg helt sikkert utelater alt for mange. Tenk bare på hvor mange album og låter som ble spilt når Frode Salte og Sølve Friestad var programledere i High Voltage på Jærradioen fra 1990.

I nyere tid er det ingen formel på sjanger som passer eller ikke, stort sett. Det er ellers verdt å merke seg at 1986 var et unikt år for metalfansen, og at følgende liste kommer på oppfordring, of course.

 

 

 

 

Topp 10 album

  • Smokey – Bright Lights & Back Alleys, 1977 (The Montreux Album, Changing all the Time)
  • The Kids – Norske Jenter, 1980 (Sønner av Norge)
  • Kiss – Unmasked, 1980 (Love Gun, Creatures of the Night, The Elder)
  • AC/DC – Powerage, 1978 (Det meste både før og etter)
  • Accept – Balls to the Wall, 1983 (Det meste)
  • Helix – Walking the Razor´s Edge, 1984
  • Metallica – Master of Puppets, 1986 (alt før, noe etter 1986)
  • Slayer – Reign in Blood, 1986 (South of Heaven)
  • Crumbsuckers – Life of Dreams, 1986
  • Live – Throwing Copper, 1994

 

 

mange-plater2

…og

  • Motley Crue – Shout at the Devil, 1983 (Theatre of Pain, Girls x 3, Motley Crue)
  • Twisted Sister – Stay Hungry, 1984
  • Sword – Metalized, 1986
  • Metal Church – The Dark, 1986 (Metal Church, Blessing in Disguise)
  • Ratt – Dancing Undercover, 1986
  • Queensrÿche – Rage for Order, 1986
  • WASP – Inside the Electric Circus, 1986 (Winged Assasin, The Last Command)
  • Nuclear Assault – Game Over, 1986 (Handle with Care, Survive)
  • Mortal Sin – Mayhemic Destruction, 1986 (Face of Despair)
  • Iron Maiden – Somwhere in Time, 1986
  • Judas Priest – Turbo, 1986
  • Running Wild – Under Jolly Roger, 1987
  • Bad News – Bad News, 1987
  • Acid Reign – The Fear, 1989 (Moshkinstein)
  • King Diamond – Abigail, 1987 (Fatal Portrait, Abigail, live)
  • Magnum – Wings of Heaven, 1988
  • Anthrax – Among the Living, 1987
  • Exodus – Fabulous Disaster, 1989 (Impact is Imminent)
  • Savatage – Streets, 1991
  • Def Leppard – Pyromania, 1983 (High & Dry, Hysteria)
  • Overkill – Taking Over, 1987
  • Whitesnake – 1987 (og det meste som er eldre)
  • Megadeth – So Far, So God…So What?, 1988
  • Annihilator – Alice in Hell, 1989
  • Testament – Practice What you Preach, 1989
  • Masters of Reality – Masters of Reality, 1989
  • The September When – Mother I´ve Been Kissed, 1991 (One Eye Open, HuggerMugger)
  • Warrior Soul – Salutation from the Ghetto Nation, 1992 (Drugs, God and the New Republic, Chill Pill, Last Decade, Dead Century)
  • Fear Factory – Obsolete, 1998

 

 

Kanskje Bad News skulle vært på topplisten, fordi de var tidlig ute med britisk humor og metal på sitt aller beste. Fortsatt verdt å sjekke opp både plate og videoer som finnes på interweb.

The Boxer Rebellion er for tiden en favoritt, og det samme er Fair to Midland for å nevne et par andre.

 

 

 

Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

scoopet-facebook-ny