I tillegg til den ordinære spalten med nye plater, får dere en egen presentasjon av hardere utgivelser. 

Santa Cruz fra Finland er litt Youth Gone Wild, ganske tøft.

Santa Cruz fra Finland er litt Youth Gone Wild, ganske tøft.

METAL mars. Jørn Lande er ute med en rockeopera, Cancer Bats er klar med sitt femte studioalbum og Michael Schenkerer, Finsterforst og gitt ut ny lyd, samtidig som Brothers of the Sonic Cloth får debutalbumet til Black Sabbath til å høres ut som en lystig affære.

 

 

Cancer Bats

Searching for Zero (BMG Rights Management/Border)

Småhardt band fra Canada som på sitt femte studioalbum har benyttet seg av produsent Ross Robinson som tidligere har arbeidet med Sepultura, Slipknot, At the Drive-In og The Cure. Hardcore/punk-bandet ble til i 2004 og har også mye metal og rock i bagasjen. Noen ganger kan en også få noen få prosent med doominspirasjon.

 

Jørn Lande og Trond Holter

Cancer-Bats lande-holter-swing

Swing of Death (Frontiers/Playground) Norges nærmeste ubestridte frontfigur innen hard rock er Jørn Lande. Han er Norges svar på David Coverdale og har markert seg i både inn- og utland med solide utgivelser fra bl.a. Ark og Masterplan i tillegg til egne soloplater hvor både enkelte låter og utgivelser er blant det ypperste innen sjangeren. Denne gangen har Lande slått seg sammen med Trond Holter som er mest kjent fra bandet Wig Wam.

Swing of Death er en småtung utgivelse i Draculas tegn som kan kalles for en rockeopera. Alt som Jørn Lande holder på med er interessant, det samme kan sies om denne utgivelsen. Tungrockerne vil trolig juble fra Halden til Hammerfest.

 

Finsterforst

Mach Dich Frei (Napalm/Border Music)

Småskummelt band fra Tyskland som spiller black metal med innslag av symfonisk, folk og episke uttrykk uten at det blir svulstig. Finsterforst skal også ha kred for god produksjon og kombinasjon med både brutalitet og melodi som aldri blir ullen og forutsigbar. Låten jeg har valgt til Spotifys spilleliste varer over 14 minutt, som skulle være god nok grunn til å sjekke Finsterforst som forresten synger på tysk.

 

Brothers of the Sonic Cloth

Finsterforstbrothers-of-the-sonic-cloth

Brothers of the Sonic Cloth (Neurot Recordings/Border Music).

Tja, hva skal en vel si om dette Seattle-baserte doombandet. En kan jo begynne å si at du kanskje ikke har hørt tyngre doomband på lang tid. Personlig ble jeg overrasket over dystre og seige driv som er hentet langt nede i en kjeller som må grense til helvetes forgård. Tad Doyle (TAS, Hog Molly) står bak dette bandet som seigpiner selv det enkleste riff langt ned i kjelleren, hvor det blir mye dystrere enn gamle plater til for eksempel My Dying Bride.

Brothers of the Sonic Cloth får debutalbumet til Black Sabbath å høres ut som en lystig utgivelse som er fullspekket med radiohits.

 

Fateful Finality

Battery (Steamhammer/Border Music)

Solid thrashmetalband fra Tyskland som er av passe grovt kalliber. Til tross for thrashmetalen som står sterkt i lydbildet, er det også elementer fra mer nymotens metal. Snerrende gitarer, tunge basstrommer og smågrøvlete gitar er en oppskrift som kler Fateful Finality, i tillegg til at de synger bedre engelsk enn flere andre rocka artister fra samme land.

 

Dødheimsgarddødheimsgard faithful-finality

A Umbra Omega (Peaceville/Border Music)

De måtte ikke være det, men det er et norsk black metalband. Ny fullengder på 68 minutt med likande black metal. Dødheimsgard har holdt det gående siden 1994. Ny fullengder med fem spor, hvor alle utenom introen er på over 10 minutt. Den lengste er på over 15 minutt, men vil føles som 15 timer om en ikke liker black metal som allikevel er noe oppjustert mot de mest lugubre artistene i bransjen. Dødheimsgard er tekniske, industrielle og eksperimentelle innimellom brutale takter, og blir faktisk ganske melankolske på ytterpunktene, samtidig som de nesten har tjuvlånt effekter fra filmen The Evil Dead. Horns up!

 

 

Michael Schenkers Temple of Rock MSG-temple-of-rock

Spirit on a Mission (InAkustikk/Border). De fleste med noen år på nakken vet hvem gitaristhelt Michael Schenker er. Han var tidligere del av UFO, har vært innom Scorpions (broren Rudolf er enda med) og Michael Schenker Group. I en tid da nesten bare heavyfolk likte heavy slo han seg sammen med den irske vokalisten Robin McAuley, hvor de ga ut MSG – Perfect Timing i 1987, hvor endatil nekene (pardon my french) som hatet gitarvreng og ba alle andre om å skrue ned volumet, øynene opp for MSG. For ordens skyld kan nevnes at denne utgivelsen fortsatt er ganske bra.

Michael Schenker i 2015 er mer lik type gode gamle utgivelser som Assault Attack fra 1982, men blir trolig ikke samme type klassiker, men vi snakker allikevel om old school rock/hard rock med noen bluesinspirerte antydninger. Spirit on a Mission ligger ikke på Spotify enda, men finnes for salg andre steder. En utgivelse fra 2011 er allikevel tilgjengelig, og blir MSGs bidrag på spillelisten i bunn av artikkel.

 Temple of Rock består av Michael Schenker, gitar, Doogie White på vokal, Wayne Findlay på keyboard og Francis Buchholz på bass.

 

HateHate

Crusade Zero (Listenable Records/Border Music). Death/black og thraskinspirert band fra Polen som ble til i 1990. Bandet ga ut sin første plate i 1996, hvor den klingende tittelen var Deamon Qui Fecit Terram.

Hate byr på tøff dobbeldeuce, gode gitarriff, brutal vokal som tidvis gir tid til pustepause, og som er en fin kombinasjon av overnevnte band. Noen ganger er de fulle av hat, andre ganger ikke. Hate er et godt alternativ til fans av den mer brutale metal.

 

Torche

Restarter (Relapse/Petting Zoo). Tøft stoner/sludgeband fra Miami, Florida som har holdt på siden 2004. Dette er bandets fjerde fullengder, og blant Torches feteste liveopptredner er det supportjobben for Coheed and Cambria i 2010 som står høyest. Torche er et nytt møte for Scoopet, men tøff bassgang, tungt og seigt lydbilde i bred beinstilling og en mangfoldig og sjelfull produksjon gir lyst til mersmak.

 

Santa CruzSanta-Cruztorche-ny

Santa Cruz (Spinefarm/Petting Zoo). Dette er bare nesten den utskjelte glamrocken fra Finland. Egentlig er Santa Cruz mye tøffere en for eksempel Poison noen gang vil bli. Om en skal kalle selveste Motley Crue for glamrock, er de mye nærmere galningene i den leiren. Men Santa Cruz er egentlig aller mest et bra heavy metalband med god tyngde i bunn, hvor de også er litt Youth Gone Wild, som Skid Row.

 

Artistene hører du her

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

scoopet-facebook-ny