For syvende gang var det tid for Skambankts juletrefestival i rockens tegn. De tre første årene var det på klepp, mens nabokommunen Time har fått sjansen de siste fire årene. O Jul med din Vrede kunne by på Cpt. Biff & the Seamen, Christer Knutsen, Helldorado og selvfølgelig Skambankt. 

 

Tekst og foto: sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

 

TRADISJON er et tøyelig begrep og litt sånn der etter hvilken vei vinden blåser. Det er allikevel på sin plass å kalle kveldens konsert for tradisjon som forhåpentligvis har kommet for å bli. O Jul med din Vrede er en desemberfestival med strålende mennesker og høy trivsel blant publikum. Et igjen utsolgt arrangement bør vel signalisere såkalt tradisjon også til neste år.

Cpt. Biff & the Seamen

Cpt. Biff & the Seamen

Helldorado

Helldorado

De ramsalte sjøulkene i Cpt. Biff & the Seamen gikk på scenen først, og det var pigede på tide at Scoopet fikk sett disse  rutinerte musikere med selvskrevne låter i bagasjen. Kveldens band var Arne Andersen (trommer), Christoffer Aasland (bass), Knut Engelsgjerd (gitar), Jonny Engelsvoll (trekkspill), Jørgen Aasland (bariton sax/ mandolin) og på Ole Ellingsen (trompet, mandolin) som definitivt visste hvordan en girer opp publikum fra 1-4 gir.

Scoopets finurlige berskrivelse av konsertopplevelsen blir som dette. – Cpt Biff & the Seamen fikk leie hytta til Tom Waits hvor de fant diverse grovskisser til kommende låter. I likhet med Waits, har crew Seamen funnet en noe vanskelig definisjon på begrepet musikk.

Det er sjel og særpreg i kombo med skeive toner som spriker i alle retninger. Aller mest er det kanskje en opplevelse å bare få sett gjengen på scenen med karismatisk underfundighet hvor en nesten kjenner stanken av rom, enøyde pirater med pappegøye på skulderen i tillegg til de bruneste kneipene i mils omkrets.

 

 

 

DET ER IKKE UVANLIG at de fleste ender opp i godt drøs med folk en kanskje ikke prater med hver uke. Innimellom forsøkene på å huske diverse navn og fjes, er dette like trivelig  hver gang.

Terje Winterstø Røthing - Skambankt

Terje Winterstø Røthing – Skambankt

En rykende fersk Voodo-versjon i Skambankts ånd fra Kinn og nesten like bra smaker fra norske Cervisiam er en medvirkende årsak til at jeg gikk glipp av Christer Knutsen.

Helldorado har holdt det gående siden 2002 og er i landskapet mørk country og rock eller gjerne emionent kurock som Johnny Cash ville omfavnet. Et  kritikerrost band som også viser stor karismatisk utstråling og musikalsk forståelse på scenen.

Skambankt har spilt få konserter i 2015, og det jobbes med ny musikk som rett og slett kommer når det er klart. Hverken før eller senere.  

Høy stemning blant publikum overdøver allikevel ikke en dårlig teknisk start for Skambankt. Markant feedback og generelt rusk måtte fikses opp, men så var Skambankt-maskineriet i gang. En kan muligens føle at de har hatt mindre konserter dette året og at de var hakket mindre selvsikre enn vanlig. Flere klaget på lyden som ikke var optimal. 

 

 

 

Scoopet tenkte derimot mer på Skambankts låtvalg og opptreden som får godkjent med bra kombo av eldre og nyere låter som seg hør og bør. Jeg fikk ikke klokket inn hvor lenge gutta stod på scenen, men settet føltes noe kort.

Panzer - Skambankt

Panzer – Skambankt

Årets musikalske begivenhet i desember kan uansett kalles for en suksess. Om en ser bort fra litt smårusk i maskineriet, er det utvilsomt et flott tiltak med bra regi, gode arrangører og ikke minst feststemt publikum som er en viktig del av det positive helhetsinntrykket.

Snakkes til neste år.

Sølve.