Jeg slapp faktisk unna det første kapittelet i denne todelte avslutningen av The Twilight Saga: Breaking Dawn, men en kjapp innføring fra Erlend i Storstova på Bryne, gjorde at jeg fort ble oppdatert.

Det er mange som glor i Twilight. Mens denne historien kan kjede folk til døde, kan vampyrene gjøre det samme med å glo hardt på fienden.

The Twilight Saga: Breaking Dawn; part 2. De siste årene har det blitt voldsomt populært med vampyrer igjen. Nåtidens vampyrer har gjort det sexy å være vampyr som suger blod, og det fokuseres mest på de positive tingene med å være vampyr. Ofte betyr det at historien blir desto mer blodfattig.

Den gammeldagse Dracula fikk en opptur i 1992. Da samlet regissør Francis Ford Coppola kjente skuespillere som både Anthony Hopkins, Gary Oldman, Winona Ryder, Cary Elves, Keanue Reeves og Richard E. Grant . Filmen Dracula var tro mot Bram Stokers opprinnelige novelle om den blodtørstige vampyren fra Transylvania.

Uten at jeg husker noe av filmen, vet jeg at The Lost Boys fra 1987 gjorde vampyrer til noe kulere enn en greve i et gammelt slott. Keifer Sutherland, Jason Patrick, Dianne Wiest, Corey Feldman og dette ufordragelige trynet som heter Corey Haim, var med. Filmen ble regissert av Joel Schumacher (John Grishams; Tid for Hevn og Klienten), som to år tidligere hadde laget den ungdommelige kjempehiten St. Elmos Fire med Demi Moore, Andrew McCarthy, Judd Nelson, Ally Sheedy, Andie MacDowell, Rob Lowe og Emilio Estevez.

Ble det nevnt at det er mange som glor i Twilight? To jenter med stivt blikk fra Amazonas-jungelen kommer endatil for å hjelpe.

Det siste kapittelet (lov å håpe) i Twilight-serien er del to av den siste boken. Dette ble enten gjort fordi det er en så innholdsrik historie at den behøvde to filmer, eller at man ønsket å suge mest mulig ut av konseptet. Jeg har sett filmen og vet svaret.

I den første delen av Breaking Dawn ble endelig Bella og Edward gift. Selv hadde jeg ventet lenge på dette, og har hatt søvnproblem på grunn av urovekkende følelser for at Bella valgte å bli vampyr. Eller ikke.

Men nå er de to gift, og de har fått en unge som vokser like fort som den er spretten. De bor et sted oppe i «gokk», hvor de sammen med et knippe vampyrer og ulvemennesker har det bra, men litt knuffing blir det jo alltid når ulver og vampyrer bor under samme tak.Det er jo ikke så rart at det blir lange dager, siden vampyrer aldri sover. Utenom trusselen om at et Black Metal-band fra Norge skal komme på fotosession i skogene rundt huset, er det liten fare for uønsket besøk.

Det er en del løping i filmen, og dette trekløveret er mer spretne enn fyren som måtte ha syv lodd på beina for å ikke fly avsted i Askeladden og de gode hjelperne.

Den første timen av filmen er en sann lidelse, og den første halvtimen er like engasjerende som å se en amatørfilm av familier man hverken kjenner eller bryr seg om. Historien her er så tynn, at jeg følte jeg gikk ned i vekt.

Kjæresteparet sysler egentlig med lite og ingenting, og en konfrontasjon med ulvekompisen, og en del kjærlighet er hva vi får.

Hver  dag settes ny verdensrekord i løping og hopping (de hopper høyere, lengre og fortere enn duden som måtte ha syv lodd på beina for å ikke fly avsted), men etter hvert blir essensen i filmen den nyfødte ungen. Er ungen halvt menneske, halvt vampyr, ulv…?

Et knippe vampyrledere i sorte kapper tror hun er farlig. De tar turen til skauen for å drepe ungen. Alt bygger opp til en kamp som skal avslutte historien, og spørsmålet er om det blir kamp, eller om vampyrene med sorte kapper blir enige med våre snille vampyrer og ulver.

Det som er ganske festlig er at ulvemannen og kjæresteparet drar på tur for å besøke andre blodsugere. Da kjører de Volvo. Hvorfor det? De kunne jo flydd eller løpt fra A til B på få minutt. Men siden de er udødelige, tror jeg ikke de brukte bilbelte, og de kobelt trolig ut airbagen i bilen.

Selve slaget er rare greier. Taktikken er dårligere enn krigføringen som ble brukt i den Amerikanske borgerkrigen (1861-65), samtidig som det avsluttes ganske stilig.

Denne filmen er ikke bra. Historien er syltynn, og til tross for et stort sett godt håndtverk med fine estetiske bilder og slikt, blir dette kun for blodfansen – de som hadde blitt fornøyde med et stillbilde av Bella og Edward i nesten to timer.

Seks fordeler og/eller ulemper om vampyrer og ulvemennesker hadde levd blant oss:

  • Det hadde vært færre sauer.
  • Det hadde vært flere ulver.
  • Flere flyselskap ville gått konk.
  • Effektiv nedrusting av våpenproduksjon (vampyrer kan glo folk ihjel).
  • Illusjonister ville hatt problem med å imponere med sine triks.
  • Grønnsakprodusenter ville gått adundas.
  • Salg av sovemedisin ville gått drastisk opp.
  • Salg av sovemedisin ville etter hvert gått drastisk ned om det ikke fungerer på vampyrer.

En Twilight-fan på rundt 13 år ville trolig anmeldt filmen slik.

–  Endelig skal vi få vite hvordan det går med Bella, Edward og Jacob. Twilightplakaten på rommet mitt er snart utslitt av billig leppestift og fete fingeravtrykk. Jeg har selvfølgelig lest bøkene flere ganger, men det skulle allikevel bli spennende å se om filmen kunne leve opp til bøkenes fantastiske historie. Jeg er ganske godt fornøyd med del to – herregud, Bella og Edward har jo både giftet seg og blitt foreldre. Hvor mye bedre kan det bli, lissom?

– Filmen viser også den sanne kjærligheten mellom de nygifte, og det er både romantisk og rørende og se på, og filmen er kanskje aller mest en kjærlighetshistorie som går bra til slutt. 

 

Karakter2

 

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no