I 2009 ga regissør J.J. Abrams nytt liv til Star Trek. Nå er film nummer to klar for kino.

STAR TREK – Into Darkness. Neida. Jeg er slett ingen stor fan av Star Trek, og har ikke sett hverken TV-serier eller eldre filmer. Klesplaggene i TV-serien får ta noe av skylden for dette, da for eksempel Star Wars-folka er mye kulere kledd.

Jeg fikk sett J.J. Abrams første kapittel i 2009, men husker faktisk lite av den og. Det er derimot en fordel å ha sett den første filmen før denne, så er også det sagt.

star-trek-into-darkness-2

I likhet med den første filmen, bygger også denne historien på tiden før TV-serien, hvor den første episoden ble produsert i 1966 – den siste i 2005.

Kirk og Spock er unge menn som begge arbeider ombord på romskipet U.S.S. Enterprise, hvor de er en slags form for ordenspoliti. Kirk er en ambisiøs herremann, og da han utsetter seg selv og mannskapet for stor fare for å redde Spock, blir han degradert. Grunnen til dette er at alle tier ihjel episoden, utenom Spock som hverken kan lyve eller la vær å legge ørene borti allslags formaliteter. Han er egentlig en ekstremt kjedelig utgave av Sheldon Cooper fra The Big Bang Theory, og sladrer til sjefene om hendelsen.

Men det varer ikke så lenge før Kirk igjen får ansvaret for romskipet. En ordentlig slem Science Fiction-skurk gjør fæle ting på jordkloden. Deretter må vår gjeng dra til planeten Kronos for å jakte på skurken. I likhet med forholdet mellom Kirk og Spock, er det også et anstrengt forhold mellom menneskene på jordkloden og skapningene på Kronos. Derfor blir dette en vanskelig jakt som etter hvert får en ny vending.

Som litt under middels SF-fan, kan jeg jo informere om at det kan være risky å være i Warp, og at en Kryogenisk kapsel kan være godt å ha.

Skrantende klesdesign

Skrantende klesdesign

Mye kulere klær i Star Wars-filmene.

Mye kulere klær i Star Wars-filmene.

Utenom handlingen (som blir litt vag siden jeg ikke husker den forrige filmen), er det lov å la seg imponere av det filmatiske håndtverket, som er veldig bra. Atmosfære, romskip, foto og ikke minst kameraføring og regi, er upåklagelig og så pass oppfinnsom at mann faktisk legger merke til at «less is more». Det er også en sindig bruk av effekter som gjør at dette aldri blir slitsomt å se på kino.

En sluttkommentar må være at de som er fan av Star Trek vil storkose seg. De som ikke har peiling på hva dette er, bør enten se filmen fra 2009, eller styre unna begge. Det kan også sies at det er mye som foregår på jordkloden, og at handlingen er lagt til et fremtidsrettet San Francisco, London og New York.

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

Twitter: @SolveFriestad

karakter4