Torsdag 14 maier det kinopremiere på flunk ny Mad Max (Fury Road) med Tom Hardy og Charlize Theron i hovedrollene. Tidligere har vi sett på den første filmen fra 1979. Nå tar vi en titt på The Road Warrior – filmen som produsentene ikke riktig turte å kalle for Mad Max 2.

 Mad-max-2-road-warriorTHE ROAD WARRIOR – 1981. Selv om den første Mad Max-filmen gjorde det bedre i Australia enn den første Star Wars-filmen fra 1977, var produsentene usikker på hvor godt kjent Max hadde blitt i USA. Filmen ble dubbet før lansering i USA, og i frykt for at amerikanerne ikke skulle forstå dialekten, ble endatil Mel Gibson dubbet. En kan bare tenke på hvor jævelig det var å se på.

Selv om filmen var den mest vellykkede produksjonen i hjemlandet, ble det bestemt at filmen skulle kalles for The Road Warrior. I utgangspunktet en god idé, spesielt siden få ønsker å se film nummer to, uten å ha sett nr. 1. Etter hvert ble det klart at Mad Max faktisk hadde mange fans i USA, og var en favoritt på kabel-TV, og når den ble lansert på Blu-ray, fikk den navnet Mad Max 2 – The Road Warrior.

 

Les også: Tilbakeblikk: Mad Max

 

Det andre kapittelet om Mad Max ble uansett en stor suksess – også i USA. Hvor John Ford skapte historie med indianerangrep på 11 minutt i Stagecoach i 1939, inviterer George Miller på en 13 minutters jakt langs landeveien, uten indianere, men i det minste en skurk med hanekam! Som i den første filmen er det også her halsbrekkende stunt og motorbrøl uten digitale effekter, som endatil er imponerende i dag. Det ble produsert over80 kjøretøy for filmen, og filmen er annerledes, mindre psykologisk nervepirrende, og en plattere handling.

George-Miller-history

Ryktene sier at de kun filmet i 12 uker, og at deler av historien ble til underveis. Filmen handler i korte trekk om Max som ønsker å inngå en avtale med et samfunn i ørkenen som destilerer drivstoff, som er noe av det viktigste i denne postapokalyptiske verden. Etter en fin innledning av forskjellen mellom godt og ondt, etter et par utaktiske manøvrer fra Mad Max, skal han frakte en tankbil med drivstoff, og en jakt på 13 minutt er i gang.

Dialog (Mel Gibson sier svært lite, kanskje 12 setninger) er igjen lavere enn både musikk og lydeffekter, men siden det er en så pass gammel film, overser vi det. Bildet ser ofte bra ut, men nattescenene blir noe kornete. Her kan det også sies at nattescenene faktisk ble filmet om natten, så det så. En kan ellers se at noen scener blir vist i «fast forward», som en trolig ikke tenkte så mye på i 1981.

The Road Warrior underholder til karakter 4, men imponerer med sjel og stunt til en sekser. Det er fortsatt imponerende å se hvordan en kunne lage et solid håndverk uten CGI og annet juks. Stuntmenn ble selvfølgelig skadet under innspilling, og selv om historien kun er grei nok, veies dette opp med finurlige karakterer, fete kjøretøy og tidligere nevnte – halsbrekkende stunt. Filmen hadde et budsjett på $ 4 millioner, men spilte inn over $ 100 millioner. Dette er fortsatt en legendarisk film som har inspirert mange filmskapere, hvor jeg også antar at Georg Miller ønsker å gjenskape ekte vare og samme type scenario med Mad Max – Fury Road.

 

Fun FactMad Max Renegade

Du har kanskje ikke hørt om Mad Max – Renegade? Kanskje ikke så rart, da det er en kortfilm på nesten 9 minutt. Filmen ble produsert i 2011, hvor scenarioet passer bra et sted mellom den første og andre Mad Max-filmen. Renegade er slettes ingen god film, men heller en kuriositet som fansen bør få med seg. Liam Fountain spiller Max.

Filmen ser du her.

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

karakter5