Små gutter og jenter har ofte noen de ser opp til, noen som de kaller for helter. En liten gutt har oppdageren Muntz som sin helt. En dag møter han en jente som også har den samme oppdageren som sin helt. Sammen starter de en liten fanklub.
SE OPP (UP). Deretter får vi se noe fint. Deres liv blir fortalt med en nydelig kort historie om et langt liv i bilder, uten dialog, men med musikk. De forelsker seg, gifter seg, hun blir gravid, men mister ungen, de reiser rundt, lever for hverandre, og blir pensjonister. Under hele denne seansen ser vi at de to er skapt for hverandre. Bildeserien avslutter med at hun dør, og han sitter igjen alene, ensom.
Mannen vil aldri glemme sin kjære, og han vil heller ikke selge deres hus. Rundt tomten er det nybygging og utvikling. Mannen vil ikke selge huset, men blir snart tvunget til å flytte på gamlehjem. Akkurat når folka på gamlehjemmet kommer for å hente vår aldrende helt, flyr han avgårde med huset sitt med hjelp av heliumsballonger ut av pipa. En lang og flott eventyrferd er igang. Han ønsker å fly til et sted langt borte i Afrika. Et sted som hans kone ønsket å besøke. Der skal huset stå – til ære for kjærlighet, samliv og hans kone.
Klok fortelling
Se opp er en flott film. Den er ikke masende og anstrengende som barnefilmer av og til kan bli. Denne vil besteforeldre og foreldre også storkose seg med. Den handler om å bli gammel, om å leve ut sine drømmer, og om aldri å gi opp. Den kombinerer alderdom, livets mange barnlige og voksne sider og eventyrlyst.
Tegninger, dialog og hele historien er en klok fortelling som er rørende. Se opp inneholder også fargerike dyr i alle størrelser. Jeg lot meg kanskje imponere mest av fuglen Kevin som er både festlig og helt pling plong. Ellers er det jo kjekt å se at selv om Dobbermanhunden egentlig er en sjef, blir den hånet og ledd av, sånn at det egentlig er Rottweilleren som er den beste sjefen.
Selv er jeg litt imponert av at pengemaskinen Disney og Pixar tør å lage slike filmer som er så pass sindige og behagelige. Det er ingen garanti for at de aller minste vil forstå alt som skjer i filmen, men tøft at slike filmer blir produsert.
Historien er ellers så lite amerikansk, at den egentlig kunne vært skrevet av sindige nordmenn med øyne for en detaljrik og god historie. Barneforeldre som helst ikke vil sende sine foreldre på kino med barnebarn, bør se sitt snitt i å gjøre det med denne filmen, for så god og underholdende er den faktisk. En film for alle, egentlig. De norske oversettelsene er også bra.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
