Splitte mine bramseil. Dette er ingen TV-serie om pirater, men ordtaket står seg bra etter å ha sett alle 10 episodene av sesong 1.
Strike Back – Season One: Blant reinspikka TV-serier i kategorien action, er dette blant de beste jeg har sett.
Stonebridge (Den ene) og Scott (den andre) arbeider for den britiske etterretningsorganisasjonen Section 20. De er en del av et hemmelig team som gjør møkkajobbene som ikke tåler solskinn! Den ene er stort sett i nærheten for å hjelpe den andre, og sammen er de beintøffe actionhelter som setter sitt liv i fare for andres ve og vel uten å fremstillles som tegneseriefigurer.
Det er ikke bare en »badassmothafocker» som skal hamles opp med, men alt har å gjøre med sjefsterroristen Latif. Hvem er han? I siste episode kaller han seg for en pragmatiker som er glad i sitt land, og slett ingen religiøs fanatiker som Bin Laden. En skummel type.
Det første som blir gjort klart, er at et stort terroristangrep er under planlegging. For å finne ut av dette, blir den ene og den andre beordret til flere eksotiske steder i verden. Sammen med den mobile etteretningstjenesten har de en lang vei for å muligens klare å finne ut hva Latif egentlig planlegger.
I Strike Back blir det også fokusert på virkelige problem i den virkelige verden. I Darfur møter de blant annet brutale geriljasoldater som verver små unger og som kjemper for en sak de virkelig tror på, som like godt kunne vært en sann fortelling.
Strike Back er mer enn en TV-serie om terrorister. Produksjonen er spektakulær. Fargene er varme som i en Tony Scott-film. Selve handlingen er imponerende velskrevet, og at det også legges vekt på personlige tema er en annen styrke. Actionfilmer som har en helt som alle vet er udødelig, kan bli kjedelig, og nerven forsvinner. Slik er det ikke her. Alle er sårbare og dødelige, og i uforutsigbarhetens navn, vil ikke alle vi blir kjent med, overleve.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad