En serie med uheldige hendelser (vel, det var egentlig bare en), var grunn til at jeg ikke fikk sett hverken Fear Theories, Gormathon, Aeternus eller Insense. Det var allikevel Overkill som var det store trekkplasteret på Karmøygeddons åpningsdag – torsdag 2. mai 2013.
OVERKILL: Jeg har fortsatt ikke noe spesielt forhold til Overkills debut; Feel the Fire. Min fascinasjon for bandet kom i 1987. Da var det tid for Taking Over. I årene som kom, ballet det på seg med Under the Influence-88, Years of Decay-89 og Horrorscope-91.
Overkill har aldri sluttet å gi ut plater, og har holdt det gående siden 1980. Bassist DD Verni og vokalist Bobby Ellsworth har vært med siden begynelsen, og det var stor stas å få se disse to i levende live for første gang.
Overkill er som de alltid har vært. De begynte med småskitten, solid og ekte thrashmetal, og gjør mer eller mindre det samme i dag. Selv om jeg etter 1991 hørte mindre på gutta, har jeg i det minste fått med meg at de fortsatt er tro mot genuin og ekte thrash metal. Imponerende.
En konsert med Overkill er egentlig bedre enn forventet, og de gamle er eldst. En konsert med Overkill vil si 90 minutt med mer eller mindre intense øyeblikk, hvor mann i ettertid kan tenke at dette er selve malen på hvordan et thrashmetalband bør presentere sine låter live. Det er ikke noe fiksfakseri. Det er ingen rom for ballader og lange pustepauser mellom låtene. Vel…det var en liten pause, hvor Overkill forlot scenen. Men når de kom tilbake, var de klare til å gi publikum en siste halvtime (og vel så det), som skulle vise seg å bli den beste delen.
In Union we Stand, Who Tends the Fire, Coma og Fuck you var bare noen av låtene som virkelig sparket ræv. Og det var en kul greie å avslutte med sistnevnte låt, hvor både band og publikum viser fingeren til hverandre. I ettertid kan dette høres ut som en litt barnslig greie, men det er ikke korrekt. Alle storkoste seg, og Bobby var ikke redd for å skryte av publikum fra Norge.
En livekonsert kan bli vellykket av flere grunner. Først og fremst må vokalisten fungere. The Blitz sang like bra som på plate, og det er imponerende at han fortsatt har den samme særpregede vokalen, hvor han heller ikke forsøker å jukse med tonefall og slikt.
Mellom en del av låtene, forsvant vokalisten ut av scenen. Akkurat hva greia med dette var, er jeg usikker på. Fikk kanskje et inntrykk av at han hadde behov for å sette seg ned for å slappe av i ny og ne? Men hver gang han igjen kom ut på scenen, var han i fyr og flamme, og ga absolutt alt til rundt 400 skamglade Overkill-fans.
Etter konserten fikk jeg en kjapp prat med gitarist Derek Taylor, som kunne fortelle at de var godt fornøyd med kveldens konsert. Han sa også at det var travle dager å være på turné, hvor han bemerket at de fleste stedene i Europa så like ut. I kveld spiller Overkill i Grimstad. Jeg spurte om de av og til spilte Horrorscope live?
– Ja, den har vi på setlisten, sier Taylor. Men vi har så mange låter, og kun 90. minutt, så vi får ikke plass til alle sangene vi har øvd inn, avsluttet en sympasisk Derek Taylor.
Alt i alt er jeg meget fornøyd med kveldens konsert, og det er utvilsomt resten av publikum og. I kveld er det igjen nok av muligheter til å få med seg fet metal. Selv gleder jeg meg aller mest til Paradise Lost, Eluveitie, Grand Magus, Sahg og Djerv.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad
Foto: Sølve Friestad (utenom ett).
Videoklipp fra Overkill på Karmøygeddon.