Jada, det er sikkert meg. Kritikere var ikke like fornøyd med White Lies forrige plate; Ritual. Den ble stemplet som sutrete, selv om vokalisten lyder litt gladtrist i alle fall. Men jeg klarte uansett å få flere nye White Lies-fans med den platen og.
WHITE LIES – Big TV (Universal Music) Allikevel er det en trygg påstand i at White Lies er mer like seg selv som de var på debutplaten (To loose my life) som også er bra. Big TV er produsert av Ed Buller (Suede, Pulp) som også produserte debuten, men bandet er allikevel ikke Brit-Pop, syns jeg.
White Lies er et nesten litt underfundig popband som fenger folket med sin forkjærlighet til dystrere elementer enn dagens gladpopsjanger. En forkjærlighet til både 70 og 80-tallet er tilstede, og egentlig koker det ned til at dette er et kvalitetsband med solide låter for de som LYTTER til musikk.
White Lies har et bredt publikum, men har fortjent et enda bredere – også i Norge. Kanskje første singel fra platen kan rekruttere flere fans. Den kan du forresten høre her.
Legg også merke til Tricky to Love, som trolig viser en fascinasjon til Morrison og The Doors, spesielt om man hører godt etter.
Hat-trick: First Time Caller, Mother Tongue og Getting Even.
Karakter 5
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no