Tom André Furenes har spilt i band lenge. Faktisk så begynte han å øve på gitar for over 20 år siden. Nå er det derimot Angerman som gjelder. Den allerede kritikerroste debutplaten ble gitt ut «World Wide» 21. mai 2014.
ANGERMAN. Mr. Furenes har vært i flere band før Angerman, og i 1999 startet han Lowdown. Et metalband som hadde fortjent en bedre skjebne.
Scoopet har fulgt med på rockeren fra Klepp siden oppstarten av Lowdown. Nå var det tid for kaffe og prat.
Vil det bli flere plater eller konserter med Lowdown?
– Det er ingen som vet, men trolig ikke. Det må i tilfelle bli ved 20-års jubileum.
Lowdown var up and comming og vél så det. Hvorfor ble det ikke mer?
– Det koker nok ned til uenighet i bandet, spesielt om Lowdowns utvikling og stil, sier Tom André, som trolig og fortsatt har et litt anstrengt forhold til denne historien.
Furenes fortsetter…
– Hvem skulle stå for låtskriving, for eksempel. Jeg har aldri likt å bli nektet å lage musikk, og mistet interessen etter hvert. Noen i bandet kom inn med låter som var ferdig skrevet, og det passet ikke meg. Dessuten liker jeg type «old school», som å ha en trommeslager under plateinnspilling. Personlig har jeg lite kunskap eller tolmodighet til å sette meg inn i diverse musikkalske program på data. I dag hender det at jeg tar frem kassegitaren og spiller låter inn på telefonen, som en grovskisse for meg selv.
Hva er historien bak Angerman?
– Det var Michael (Ravndal) og meg som startet Angerman. Stian fra Dispainted ble også med. Tom Erik Løe ble med på trommer, og så ble Hans Egil Løe også med i bandet, og så ble vi Angerman.
– Jeg husker godt når vi var med i Zoomfinalen med bandet. Arrangøren byttet ut juryen fra delfinalen, og andre folk ble med i selve finalen. Vinnerbandet i finalen signerte deretter kontrakt med arrangørens plateselskap, hvor en i juryen også var medeier av utestedet. Det føltes litt korrupt.
Hvordan vil du beskrive musikken til Angerman?
– Det er tung og fengende hardrock. Det skal være catchy, men det skal også være tunge gitarer med et massivt lydbilde. Samtidig er det også klassisk Rock ´n` Roll. Plateselskapet kaller musikken for grunsjmetal, som egentlig er å banne i kirken, men det er jo ikke helt feil beskrivelse heller. Tommy (Grude) og meg selv er inspirert av både King´s X og Thin Lizzy, Michael (Ravndal) er grunsj mens Stefan (Køningsberg) er kanskje mest på ekstrem metal, Iron Maiden og alt mulig. Pantera er jo en favoritt blant flere. Kanskje jeg forsøker å finne frem til samme «feeling» som Pantera har?
Det samme føler jeg med Iron Maiden. Ingen er i nærheten av å gjøre det like ekte, og det blir nesten latterlig.
Selv om Trang Fødsel er et relativt døllt band, har allikevel Angerman hatt en forholdsvis trang fødsel med No Tears for the Devil.
Hvordan var prosessen bak innspillingen av Albumet?
– Vi dro til Italia i tre uker for å spille inn platen. Det ble harde dager, tidlig morgen, og rett i studio fra 10.00 til 19.00 hver kveld. Under en slik prosess blir det jo en del venting, men innspillingen av låtene gikk bra. Dette er tross alt sanger vil har holdt på med i flere år, og vi måtte også bli enige om hvor mange eldre og nye låter vi skulle spille inn. Vi endte opp med en blanding av tidlig Angerman fra 2005 og frem til i dag. Vi plukket de beste låtene vi har, og spilte inn gamle låter på ny. Mikael skrev også ny tekst til noen låter.
– Sluttproduktet hørtes greit ut når vi dro hjem, men så fucka de til låtene i miksingen etterpå. Det var mildt sagt ille. I kontrakten stod det skrevet at studioet skal mikse låtene. Derfor måtte vi spør fint om vi kunne få mastertapen hjem for å mikse selv.
– Etter mye frem og tilbake fikk vi sjansen til det. Produsent Arvid Tjelta måtte begynne på null, og det føltes som det aldri ble godt nok. Men etter mastring var vi ganske fornøyde allikevel.
Hvem skriver låtene?
– Det er alle, men gitar-riff er det Tommy eller meg som står bak. Deretter kommer Stefan med rytme og Michael med tekst, sånn cirka.
Du har fulgt metalscenen i mange år. Gode gamle Fear Factory, Pantera, Machine Head og Sepultura VS. Avenged Sevenfold og slikt. Har du noen tanker og refleksjoner rundt dette?
– Det må være ekte, og type Avenged Sevenfold skal forsøke å etterligne Meshuggah, Iron Maiden eller Metallica. Jeg har aldri hørt et bra band som kan nærme seg for eksempel AC/DC. (Dette bandet fra Argentina er ikke så verst, Tom André)
– Det samme føler jeg med Iron Maiden. Ingen er i nærheten av å gjøre det like ekte, og det blir nesten latterlig. Jeg er og vil alltid være fan av Pantera og Alice in Chains og så gleder jeg meg til ny plate med Crowbar. Devil you Know er også et band som høres lovende ut. Howard Jones fra Killswitch er vokalist der. Samtidig kan jeg nevne at jeg har mindre sans for band som Disturbed og Godsmack.
Hva syns du om Alice in Chains i dag?
– Jeg så dem i London i fjor. De er fantastiske live, og alle i bandet er sunne og friske. Alle har vært ute en vinternatt tidligere, men de har fortsatt kred og et spesielt sound. Kanskje de har mistet litt av mystikken, og det blir aldri det samme uten Lane Stayley (RIP). Jeg får frysninger når jeg hører og ser gamle klipp med vokalisten. I dag spilller de nærmest en hitparade, og det er helt supert. Debutplaten med vokalist William Duval er bra. Han forsøker ikke nødvendigvis å etterligne. Harmoni og koring har de behold, og det er et solid kjennetegn.
- Les også: Anmeldelse av No Tears for the Devil.
Hvor mye skal dere satse på Angerman?
– Plateselskapet er klar over at vi er voksne folk med hus og gjeld. Men vi vil gjerne spille i utlandet, og skal spille på årets Bloodstock i England. Men vi kan ikke reise bort på turné i to måneder uten å få lønn for arbeidet. Vi skal ellers ha releaseparty 13. juni på Tribute, Sandnes, og albumet er sluppet digitalt i tillegg til et par tusen fysiske eks.
Vil det være vanskeligere eller letter å få spillejobber nå, i forhold til tiden med Lowdown?
– Plateselskapet driver med booking, så kanskje det er lettere å få spillejobber i utlandet. Det er trolig lite penger å hente, men nye marked må uansett utforskes.
Hvordan er dealen med et plateselskap?
– Bandet betaler studio, mens selskapet betaler trykking og promotion. Selv om det er billig med plateinnspilling i Italia, var det allikevel ikke gratis.
Scoopet.net ønsker Angerman lykke til med resten av 2014 og gleder seg til enda flere vil oppdage den skamfete debutplaten.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Glad i å lese om Rogalands-band? Join scoopet på Facebook.