Scoopet.net går inn i en liten feriemodus i noen få dager. Derfor havner de mest populære intervju på forsiden med ujevne mellomrom i løpet av uken, samtidig som retrointervju med Rob Halford, også vil bli publisert om få dager. Ingenting-intervjuet ble først publisert 7. november 2012.
Fremover vil det bli lagt ut noen intervju som jeg tidligere har gjort. Denne gangen er det intervju med bassist Tor Jan Møller fra Ingenting.
INGENTING: Intervjuet ble gjort i august 2010, og har tidligere vært publisert i Jærbladet.
En glad og entusiastisk Møller møtte opp mellom to jobber. Han arbeider i et firma som fikser dine ødelagte rør, vasker og lignende, og hans neste jobb var på Klepp om en drøy time. Det ble en god samtale, uten for mye rør, men med en del liv.
Liv og røre har det derimot vært i Ingenting i årevis. Utenom en pause på rundt to år, har gutta skiftet ut en del bandmedlemmer, gitt ut mange plater, spilt mye live, og holdt det gående siden 1988. Etter at Kjartan Osmundsen og «Svenni» startet opp bandet, tok det ikke så lang tid før også Tor Jan Møller var på plass.
– Det står på Ingentings hjemmeside at du er «limet» i bandet. Hvorfor det?
– Det var Stene Osmundsen (trommer) sin ide, forklarer Møller.
Litt beskjedent forklarer Møller videre at han nok kan være en av grunnene til at bandet fortsatt holder koken. Noen måtte holde orden på «ting og tang», og det kan høres ut som Møller var rett mann til jobben.
I begynnelsen var de virkelig et kjellerband. I 1991 ga de ut «Ingenting» på LP. Tusen eksemplar ble kjapt solgt, og i 1993 slengte de på fire ekstra låter, og samme plate så dagens lys igjen. Denne gangen på CD.
Deretter var det tid for promoteringsarbeid. Etter at platen hadde ligget på plateselskapet Sonet sitt kontor i lengre tid, var det til slutt VGs musikkjournalist Børre Haugstad som fikk selskapet til å høre på utgivelsen som hadde solgt rundt 3.500 eks. Selskapets sjef, Terje Engen, tok deretter turen til Sandnes, og en platekontrakt var et faktum, forklarer Møller.
Debuten solgte et sted mellom 15 og 20.000 eks, og i 1994 kom platen «Pass` ikkje inn», som solgte over 50.000 eks.
Før innspillingen måtte «Svenni» forlate åstedet, og Stavangerensemblets Knut Køningsberg spilte trommer på platen. Dette albumet ble etter hvert lansert i en revidert utgave, hvor Hiv Positiv og Aldri på TV ble med på utgivelsen.
Livebandet Ingenting ble til, og de neste årene skulle Austrått-bandet virkelig få bryne seg på diverse konsertscener foran et rockeelskende publikum.
– Vi levde av musikken på midten av 90-tallet, og tjente godt med penger. Vi ble nok litt rockestjerner alle mann, og det er vel ingen underdrivelse å si at vi levde herrens glade dager i sus og dus, sier Møller.
– Hvordan ble dere mottatt på østlandet med Sandnes-dialekten som jo er en markant del av Ingenting?
– Overraskende bra i forhold til hva vi fryktet på forhånd. Endatil plateselskapet advarte mot at dette kunne være et problem. Men det gikk egentlig voldsomt greit.
«Piknikk» ble til i 1994. I skrivende stund er dette en plate som er utilgjengelig for salg, men Møller mener den bør trykkes opp igjen.
– Piknik solgte bra, og har sanger som Fru Nille og Fengsla, og jeg liker den veldig godt. Vi dro til Bergen for å spille inn denne, og det meste stemte. Vi følte nok at dette var en perfekt utvikling for Ingenting, fordi det var et musikalsk løft for oss. Sound, stemning, låter og en solid produksjon av Yngve Sæthre var perfekt.
Mellom 1996 til 2003 skjedde det mye, ikke minst på livefronten. Platen «Dill og Dall» kom i 1996, hvor blant annet Naboen har party og Toget finnes.
Tolli
– Dere har stilige omslag på utgivelsene, hvor mannen med hatt og frakk er sentral. Hva er historien bak?
– En fyr som heter Kim Hansen tegnet mannen med hatt og frakk, og vi var så fornøyde med resultatet, at vi valgte å bruke denne karen en stund.
– Kunstneren Tolli laget omslag til både «Passe´kje inn», «Dill og dall» og «Piknik». Bildet ble malt på lerret, og han har fortsatt de originale oljemaleriene hengende. Vi kan få kjøpe dem, men har ikke tatt oss råd til å gjøre det enda.
Kjartan
I 2003 var det igjen tid for Ingenting med platen «Nytt». Morten Abel-gitarist Inge Helland ble med, og han skrev to av platens mest interessante låter. Slips og Katten er to sanger som er litt utenom, litt dunklere og bare annerledes. «Nytt» har også kanonsanger som Alt eg gjør e galt, Sa det te na, Jarle hagen med flere.
Ingenting tok turen til Sound Suite-studio i Frankrike, til Terje Refsnes (Tristania, The Sins of thy Beloved) studio for 2004-utgivelsen «Fine Meg». Igjen sanser man den gode steminingen som høres ut til å være blant gutta, men det var bare på plate.
– Egentlig var ingenting perfekt i Ingenting. Vi «skeiet veldigt ud» og Kjartan gikk litt lei av det harde rockelivet. De to siste årene han var med i bandet, trivdes han ikke noe videre, og det var slitsomt.
– Allerede da vi var i Frankrike var både vi og han enige om at dette var slutten for Kjartan i Ingenting. Han ønsket allikevel at vi skulle fortsette med bandet, og jakten på ny vokalist var i gang. Etter mye frem og tilbake, og ikke minst, eliminering av alternative vokalister, fant vi ut at Kjell Undheim var perfekt for jobben.
– Det må da ha vært tungt å miste en av de mest markante vokalistene i et band, ever?
– Ja, det føltes vanskelig å få en verdig erstatter til Kjartan, men når Kjell Undheim dukket opp som alternativ, føltes denne oppgaven mye enklere. Og i dag er det omtrent ingen som spør eller nevner Kjartan.
– Da vi skulle ha vår første konsert med Kjell, bestemte vi oss for å ta en litt hemmeligere konsert på Cementen dagen før Folken-konserten. Det gikk veldig bra, og Cementens stamgjester var godt fornøyde.
– Da vil skulle spille på Folken, fikk vi med oss Kjartan til å synge de seks første låtene. Deretter var det tid for Kjell Undheim på scenen. En overgang som gikk svært bra. Undheim var der fra første strofe, og leverte med sin fremtredende attitude og vokal.
Etter Undheims ansettelse har de gitt ut «Kjempegreier» og «Live» som også anbefales. Disse utgivelsene overbeviser om at Ingenting fortsatt er noe uten Kjartan.
– Hva er grunnen til Ingentings suksess? 
– Tja, si det. Vi sier ting som de er og pakker ikke inn meningen med tekstene. Ingenting passer også godt til festlige anledninger, og tekstene er folkelige. I dag har ellers alle lov å like bandet, og mange vi ikke hadde trodd gjorde akkurat det, gjør det. Det er ellers låtene som drar bandet, og sangene blir skrevet av bandet, ikke av enkelte individ, og vi har en union enighet.
Vår bassist på kaffebaren syns ellers at det er synd at Ingentings gitarister Bård Schanche og Ove Morten «Mobby» Grødeland ikke har fått mer kred for det de holder på med, fordi de er «den vidlaste gitarduoen». Stene og Undheim er også med på å gjøre Ingenting bedre enn noensinne.
Hvordan Ingenting-navnet ble til
Bassisten er inspirert av god gammeldags rock som Deep Purple, Black Sabbath og Nazareth, men har også stor forkjærlighet for mange sjangre.
– Det er det samme hva sjangeren heter, så lenge det er bra, og å like mange typer forskjellig musikk betyr en god personlighet, og en evne til å utforske nye horisonter, sier Møller som ønsker å nevne radioprogrammet Sexy som et godt tidsfordriv og inspirasjon til nye musikkimpulser.
– Husker du hvordan bandnavnet Ingenting ble til?
– Huske og huske… Vi kunne ikke spille, og hadde ingen ambisjoner utenom å jamme litt på vorspiel i kjelleren. Så laget vi noen enkle sanger som vi fikk til. Kompiser syns sangene var så kule at vi måtte spille de inn på en kassett. Denne ble igjen kopiert og spredd i hele landet. Vi fant ikke et navn på bandet som var kult, så me bestemte at me ikkje sko hetta noge, altså ingenting, for me kunne ingenting.
– Hvordan lyder teksten på Ingenting-sangen som dere aldri har turt å bruke enda…finnes en slik låt?
– …ja, den finnes. Sangen heter MILF, og vi vet ikke om vi tør å fremføre den live eller spille den inn på plate. Men teksten er ferdig skrevet…
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Arkiv: Intervju med Bruce Dickinson fra Iron Maiden.
Like Scoopet på Facebook?