Visuell kvinnelist

Jeg spør meg selv. Hvilket behov er det egentlig for et nytt kapittel i Sin City? Den forrige er fra 2005, og de siste årene har den visuelle filmteknikken blitt bedre og bedre. Derfor så jeg den første filmen om igjen. 

Sort, hvitt og rødt. Typisk Sin City.
Sort, hvitt og rødt. Typisk Sin City.

(ba)SIN CITY – A DAME TO KILL FOR. DVD. Filmen fra 2005 er fortsatt bra, og det er et velprodusert verk. Igjen er det basert på en tegneserie av Frank Miller, og igjen er det Robert Rodriguez og Frank Miller som står for regien.

Filmen starter fire år etter den forrige historien. På finurlig vis er det fortsatt liv i Marv (Mickey Rourke), og takk og pris for det. Marv er fortsatt den beinharde gode hjelperen som på død og liv må ty til vold. Denne gangen er det egentlig tre historier i samme ramme, hvor også gamlebyen er et viktig element. Vi møter pokerspilleren som på død og liv skal spille kort med byens verste versting – senator Roark som igjen blir gnistrende spilt av gode Powers Boothe. Ingen liker å sitte med den svakeste hand, men begge får føle på både seier og tap.

Nancy ville ikke blitt godt mottatt av Ottar på Sandnes
Nancy ville ikke blitt godt mottatt av Ottar på Sandnes

Stripperen Nancy (Jessica Alba) får en mer fremtredende rolle i denne, hvor søt og snill personlighet har blitt til en hatfull karakter som bærer nag etter dødsfallet på Hartigan. Samtidig blir vi presentert for snuskfotografen Dwight (Josh Brolin) som aldri skulle forelsket seg i damen som er verdt å drepe for.

Sin City – a Dame to Kill for er intet mindre enn et visuelt tegneserieaktig mesterverk og en sindig lek med farger. Fra den første filmen kan en huske en forkjærlighet til Film Noir, som igjen er et verdsatt element. I tillegg er det klare referanser til gamle sort/hvitt-grøssere, og hvilke herlige bilder vi får servert i beundrelsesverdig beundring. Fargespill i kombinasjon av sort og hvitt er  et virkemiddel som fungerer bra, og filmen er som en to timer lang dyster, brutal og visuell bluesfestival. Den er definitivt en oppjustering fra 2005, og et prakteksemplar og mal på hvor godt en film kan se ut på lerret – i tillegg er det gode 3D-effekter – uansett hvor mye du måtte hate det.

Bruce Willis er med som gjenferd, mens den drepte tvillingjenta fra forrige film, også er med bitte litt. La oss anta at hun er det samme som Willis.

karakter5

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no