Fredag 4. september åpnet Guardians of Time BryneRocken-festivalen. Scoopet tok en prat med bassist Jonkis Werdal i forkant.
KRISTIANSANDSBANDET startet allerede opp i 1997, men har hatt noen års pause, men også gitt ut flere album og turnért i både inn- og utland.
Tidligere i år lanserte dere dere fullengderen Rage and Fire hvor flere journalister med teft ga svært høy og velfortjent karakterer.
Hvilke følelser hadde du selv på albumet før de første anmeldelsene tikket inn, og hva betyr slike anmeldelser?
– Vi hadde gode vibber allereie frå studiotida når vi spilte inn plata. Då miksen og masteren kom oss i hende frå Studio Fredman i Sverige var me ganske fornøyde, for å sei det på godt norsk. Er me fornøyde sjølv er det det som teller for oss. Likevel, gode anmeldelsar er sjølvsagt bekreftende og bra for markedsføring av bandet.
25. september drar dere på turné hvor første stopp er Kroatia og siste stopp er Ungarn.
Hvordan fikk dere dette i boks, og hvilke avtaler blir gjort for å spille i utlandet. Jeg antar at dere ikke blir millionærer, men kanskje break even, eller?
– Me har knyttet til oss gode kontakter ila de siste åra og dette blir vår sjette Europa-turnè på 3 år. Avtalane er ikkje dei økonomisk feitaste men salg av merch og plater hjelper på litt. Dessutan kjøyrer me egen bil heile vegen og sparar derfor overnattingar på hotell og flykostnadar. Me ser på musikken som en hobby så det er langt i frå ei gullgruve. Men kva tjener du for eksempel på en hobby som fluefisking eller fallskjermhoppar?
Eller lefsebaking? Ok, rett før jul er det nok litt inntekt, men det er ikkje poenget.
Les også: Anmeldelse av Rage and Fire
Om en lytter til Guardians of Time, gir det relasjoner til god og klassisk metal fra Judas Priest, Iron Maiden, Helloween og episke øyeblikk fra klassiske, dramatiske komposisjoner.
Hva er du selv inspirert av?
– Jeg er inspirert av klassisk rock ‘n’ roll, punk og metal. Chuck Berry, Backstreet Girls, AC/DC, Kiss, Maiden, Priest, Ramones, Sex Pistols, Motörhead, Helloween…bring it on!
Jonkis om Guardians of Time viktigste meritter så langt
- Quartfestivalen 2004
- Russland, Moskva og St. Petersburg, Prog Power Fesival 2011
- Serbia, Beograd, support for Sabathon 2013
- Europaturnè mars 2013
- Europaturnè november 2013
- Serbia, Beograd, support for Sepultura 2014
- Kviterussland, Metal Crowd Festival 2014
- Europaturnè 2014
- Serbia, Novi Sad, Exit Festival, support for Fear Factory 2015
Hva ville du sagt om du stod blant publikum på en konsert med Guardians of Time?
– «Damn, kult band, men hadde vært kick ass med en bassist! Hey, wait a minute…!?»
Til tross for lang levetid og en del års opphold har dere bare gitt ut fire album.
Du har vært med på de to siste. Hva er den største forskjellen på A Beautiful Atrocity fra 2011 og Rage and Fire?
– Stemmer, eg har vært med på de 2 siste og kom inn i bandet etter at bandet hadde hatt noen års pause. På den første (av dei 2 siste) blei eg med i sluttfasen på studioinnspillinga. Den største forskjellen er at me har reindyrka det me sjølv likar best av metal + bedre produksjon. Altså meir metal til folket!
Hva er Jonkis Verdal sin historie…spilt bass siden barneskolen, eller?
– Spilte først gitar. Tidlig på ungdomsskulen var eg i et band der eg var ein av 3 gitaristar. Eg blei spurt om eg kunne noe bass og eg briefa då med bassgangen på «Guitar Boogie». Dei andre lo triumferande: «Hahahaha, du kan meir enn oss…du spelar bass!» Dette bandet var for øvrig Nobodies, som ligg brakk nå om dagen. (Scoopet husker Nobidies som et ganske så bra band – trolig med parykk og bar overkropp:)
Bruker du plekter eller fingrene, og hvem er dine favorittbassister?
– Bruker mest plekter, men også fingre om me drar ei coversviske av for eksempel Maiden. Å spille Maiden med plekter blir like feil som lettøl. Favorittar er Steve Harris og Cliff Williams for teknikk, Lemmy og Gene Simmons for image.
Å spille Maiden med plekter blir like feil som lettøl.
Hvem er de tre viktigste metalband av norsk opprinnelse?
– Hmmm. held me oss til metal…så…TNT, Mayhem, Carpathian Forest.
Hvorfor skal folk møte opp for å se Guardians of Time?
– For å få seg en god dose heavy metal; the real meaning of life!
Jonkis Werdal rangerer viktige album fra best til minst best
- Iron Maiden – Killers (1981)
- Judas Priest – Painkiller (1999)
- Helloween – Walls of Jericho (1986)
- Helloween – Keeper of the S.Keys (1987)
- Iron Maiden – Fear of the Dark (1992)
- Judas Priest – Killing Machine (1978)
- Metallica – Kill`em All (1983)
- Metal Church – The Dark (1986)
- Metal Church – Blessing in Disguise (1989)
- Metallica – Master of Puppets (1986)
- Kamelot – Siege Perilous (1998)
- Kamelot – Haven (2015)
- Dream Theatre – Images and Words (1992)
- Dream Theatre – A Dramatic Turn of Events (2011)
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
