Det bor en mann på Lye. Det bor faktisk flere menn der. Vi er i Rogaland, på Jæren. Så vidt meg bekjent bor det derimot bare en som kan skryte av å ha The Backstreet Girls Museum. Og sånn går nu dagan, eller?
TERJE TJEMSLAND er som folk flest, men hvor herlig er det ikke med engasment, de som går den lille milen ekstra i en forkjærlighet for egentlig hva som helst? Noen liker moren, noen liker datteren, men Terje Tjemsland liker Backstreet Girls og ferdig med det. Scoopet tok turen til The Backstreet Girls Museum på Lye.
BSG (Backstreet Girls) har spilt boogieinspirert hard rock siden 1984 og er et av de mest klassiske og velkjente norske band innen sjangeren. Gutta holder fortsatt koken og ga ut sin forrige fullengder i 2014. BSG ble dannet av brødrene Pål og Tom Kristensen før de fikk med seg gitarist Petter Baarli og trommeslager Petter Hafstad. Petter Baarlis bror (Bjørn Terje Baarli) tok over på trommer. Begge hadde tidliger vært i bandet Riff/Raff.
Allerede før Scoopet har fått sjansen til å si «Party til´you puke» er vi i Terje Tjemslands såkalte BSG-museum. Kjellerleiligheten er nemlig full av diverse effekter fra hans favorittband, og en fet reol med LP-plater er det første en ser. Det finnes selvsagt plakater på de fleste veggene, på do, kjøpeskap og soverom. Terje har også flere stoler med BSG-bilde som han har trukket om selv.
Terje forteller om diverse utgivelser som få aner eksisterer. Alt fra prøveeksemplar og sjeldne presseskriv til mer eller mindre finurlige utgivelser fra tidligere BSG-medlemmer. Jeg vil gjette at få kan gjengi alle band som for eksempel gitarist Petter Baarli har vært med på. Terje har de aller fleste, kanskje alle?
En samlet verdi på dette er et sted mellom 50-100 000 kroner, mener Terje.
Wikipedia om Backstreet Girls
- Petter Baarlis bror Bjørn Terje Baarli tok over på trommer. Også han kom fra bandet Riff/Raff.
- Backstreet Girls øvde sammen for aller første gang i Oslo 15. september 1984.
- BSG prøvde seg en stund med to gitarister. Stein Ramberg spilte i bandet i 1984 og Jon Berg i 1985. Stein Ramberg var senere med på turneen hvor livealbumet Get Yer Yo-Yo´s Out! ble spilt inn. Han spilte rytmegitar på plata.
- I studio spilte de inn fem, seks låter. Utdrag fra to av disse ble brukt i filmen X, hvor bandet også deltar i en scene. De to låtene var Gypo og Poor Ol’ Sam i demoversjon, spilt inn med Tom Kristensen som vokalist. Teksten på Gypo er en helt annen enn den som ble utgitt på Boogie Till You Puke-albumet.
- I 1985 forlot Tom Kristensen bandet. Anders Kronberg fra Riff/Raff var en kort periode vokalist før Arne Aarnes tok over. Senere det året begynte de å jobbe med sitt første album.
- I 1986 gav de ut debutalbumet Mental Shakedown på det uavhengige plateselskapet Medicine Records. Albumet ble gitt ut i begrenset opplag, men ble gjenutgitt tre år senere på Polygram Records. Arne Aarnes forlot bandet kort tid etter at plata var spilt inn. Han ble erstattet av Bjørn Muller, vokalist i bandet som var forløperen til det som senere skulle bli T-Zers.
BSG har ellers skiftet ut noen vokalister siden starten i 1984. Nå er heldigvis alt som det skal være, og innimellom diverse vokalister er det Bjørn Muller fansen vil ha bak mikrofonen.
Terje viser frem den ene kuriositeten etter den andre blant LP-platene og omsider viser han også diverse kunst på veggene. BSG-gitarist Petter Baarli har av og til utstilling for egenprodusert kunst. Terje har flere på veggen, hvor Baarli har portrettert alt fra John Lennon og Chuck Berry til egne selvportrett. Den siste utstillingen hadde Baarli når han nylig ble 50 år. Uheldigvis var ikke Terje til stede.
Vi setter oss ned for å ta en prat og selvfølgelig snurrer en Backstreet Girls livevideo fra Rockefeller på TV. Let the Boogie do the Talking ble innspilt få dager før Terje selv var på samme turné på Ålgård i Rogaland. En av de beste, sier han.
Terje ble fan av Backstreet Girls etter å ha sett dem på Norway RockFestival i 2008. Før konserten mente han at ikke alt var hans stil, men et okei band som han godt kunne se live. Fra før av var han stor fan av AC/DC, Saxon og mye old school hardrock.
– Når det begynte å spille i teltet ble det mer og mer trøkk, og det tok helt av. Det var vel forsinkelser fra Alice Cooper som gjorde at BSG måtte spille i teltet istedenfor på hovedscenen. Det var bare en fordel, for det ble mer intimt og rett på, mener Terje.
– Deretter ble jeg solgt, og innkjøp av alle utgivelsene var i gang.
Vi finner frem BSG sine offisielle utgivelser. Terje Tjemsland har hørt mye på de fleste, og kan ha samme album i bilen i flere måneder i strekk. Hva mener han egentlig om utgivelsene i dag?
Mental Shakedown – 1986
- Arne Årnes på vokal. Litt mer rett frem og var ikke helt den rette vokalisten for Backstreet Girls da han ble byttet ut med Bjørn Muller etter hvert. Upolert vokal, men jeg liker denne.
Karakter 5
Boogie Till You Puke – 1988
- Første med Bjørn Muller. Litt tøffere vokal med Bjørn og ting kom mer på plass, bandet fungerte enda bedre. Tøffe låter.
karakter 6
Party on Elm Street – 1989
- Gutta dro til Houston, Texas – USA for å spille inn denne. Tøff plate, litt annerledes på produksjonen. Mens de jobbet med albumet har Bjørn Muller fortalt at sjefen for plateselskapet Epic og produsent Bob Ezrin (Alice Cooper, Kiss, Lou Reed, Pink Floyd, m.fl) besøkte bandet på en knøttliten bar – tidlig på formiddagen. Bob var klar for å produsere, men av en eller annen årsak falt det i fisk.
Karakter 5
Coming Down Hard – 1990
- Kanskje min favoritt sammen med Boogie Till You Puke og Don´t Fake it to Long. Jeg kan ha et album med BSG flere måneder i bilen uten å skifte, så det varierer litt hva som er favoritten, men… Denne har en kanskje litt råere produksjon, tøff vokal og låter.
Terningkast 6
Terje mener det blir høy karakter på mange album her, men sånn må det vel nesten bare bli. Vi går videre. Vokalist Bjørn Muller takker for seg i BSG. Trolig fordi han har blitt for glad i sjangeren grunsj, men hvem vet, egentlig. Gutta får ny vokalist fra Sverige. Olle Hillborg hadde tidligere vært i Glorius Bankrobbers (Terje har LP med dem og, of course).
Let´s Have it – 1992
- En ganske annerledes utgivelse med blåserekke på noen låter. Ikke helt som BSG pleier å være, men ganske tøff og Olle synger bra.
Karakter 4
Les også: Intervju med Backstreet Girls HER.
Don´t Fake it to Long – 1994
- Ny vokalist. Denne gangen var det Pat Diamond fra Irland som stod for vokalen. Denne ble faktisk ikke utgitt før 2008 på LP. Det var bare noen få som fikk høre denne i 1994. Diamond ble kastet ut fra landet og ble aldri utgitt på CD, men kom som sagt på LP i 2008. Litt høyere toner, enda mer type AC/DC og en veldig bra utgivelse. Noe fra denne har blitt innspilt på nytt – da med Bjørn Muller på vokal. Mye tøft med lekne riff på denne.
Karakter 6
Christmas Crusher – 1999
- Jule-EP som er tøff, samme stil som BSG pleier å være. Rett frem boogie, tøffe riff og Muller er tilbake etter mange års fravær. Bandet var aldri oppølst og forsøkte flere vokalister på livescenen før de fikk med Bjørn på denne.
Karakter 5
Terje nevner også en best of-utgivelse som kom ut rundt denne tiden. Terje gir den selvfølgelig karakter 6.
Hellway to High – 1999
- Comebackalbumet til Bjørn etter EP. Denne er ganske tøff, rett frem og noe hardere på enkelte låter. Det var godt å ha Bjørn tilbake – blir ikke skikkelig BSG uten. Han er en av mine favorittvokalister i verden, så…
Karakter 5
Tuff, Tuff, Tuff – 2001
- Morten Lunde er med på bass. Den forrige bassiten Pål Kristensen fikk familie, skulle få seg fast jobb og tjene penger til livets opphold. Samme stil som de pleier, kanskje noen grovere tekster, med tøffe riff.
Karakter 5
Black Boogie Death Rock ´n`Roll – 2002
- Kombinasjon av studiolåter og livelåter fra bandets turné i Tyskland med Rose Tattoo. Litt ujevn. Muller ble syk under innspilling (turné), hvor Morten Lunde og Baarli overtok vokalen på noe. De var slitne etter turné, valgte ut låtene noe kjapt etterpå for å bli ferdige med det.
Karakter 4
Sick My Duck – 2003
- Dan Thunderbird ble rekruttert på bass. Det var denne jeg oppdaget bandet med aller først, som gjorde at jeg fikk lyst til å se dem live. Et album det er lett å like med mange tøffe tilgjengelige låter. Veldig hardrockstil, tyngre og bra.
Karakter 6
Shake your Stimulator – 2007
- Bror til Petter Baarlid (Bjørn Terje) sluttet som trommeslager da han øh…reiste på fisketur. Det er litt forskjell på trommingen, hvor nyrekrutterte Martin H-son er en av de beste trommeslagerne jeg vet. Han har også blitt en god venn. Albumet har ellers fire forskjellige trommeslagere, hvor Diesel Dahl er med på en låt.
Karakter 5
Just when you thought things couldn´t get any worse – 2009
- Litt annerledes i stilen men fortsatt fet boogierock hvor bandet presterer.
Karakter 5, ler Terje.
Death Before Compromise – 2014
- En litt annerledes album som er hakket mer punkinspirert enn tidligere. Fortsatt BSG men mer inspirert av andre stiler. Terje mener det ikke er noen spesiell slitasje i bandet enda. Bjørn synger bra.
Karakter 5
Lyes største BGS-fan forteller videre at han har sett over 30 konserter med gutta. Alle utenom en har vært bra, men de har alltid levert. Han husker ikke hvor den dårlige var, men en av de beste er kanskje den første han fikk sett på Norway Rockfestival.
Terje nevner også konserten på Karmøygeddon som knallbra, hvor festivalsjef Johnny Angelund booket bandet for flere år fremover.
Film med BSG som kommer på TV neste år. Terje har sett den tre ganger hvor vi får se alt fra privatliv til turné. Tro det eller la vær – Terje liker filmen.
Terje er så pass på drøs med gutta at han oftest havner backstage med bandet. Han har også takket ja til invitasjon om å dele hotellrom med bandmedlemmene som vet godt hvem han er.
Hvor lenge kan BSG egentlig holde på da?
– Tja, på 80-tallet sa de at de skulle gi seg ved passerte 50 år. Nå er alle utenom Dan, minst 50 år, og de holder på enda. Jeg tror ikke de gir seg med det første.
Terje har selvfølgelig ikke fått med seg alle konsertene med Backstreet Girls. Noen skyldes feil måned, konfirmasjon og lignende.
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no