Den beste Star Wars-filmen på mange år er endelig klar for fysisk format.
STAR WARS – The Force Awakens er den sjuende filmen i serien, og samtidig den første historien som ikke allerede var der fra før. Filmen starter rett på sak som har vært en mangelvare i de tre forrige filmatiseringene. Den mørke siden med såkalte Stormtroopers og Kylo Ren i spissen jakter på Luke Skywalker. En spektakulær jakt med en forholdsvis brutal avslutning gjør at de fanger X-wingpiloten Poe Dameron som trolig vet hvor Skywalker befinner seg. Det viser seg å være delvis korrekt. Hemmeligeheten er nemlig trygt bevart hos androiden BB-8 som ruller løs på frifot!
Androiden får hjelp av den søte skraphandleren Rey (Daisy Ridley), og så er vi definitivt bergtatt. Filmen har såvidt begynt, og pilen peker stort sett oppover til rulleteksten kommer til slutt.
Star Wars – The Force Awakens er en herlig arvtager til de gode, gamle historiene som gjør at en slettes ikke kan forstå hva som var meningen med spesielt The Phantom Menace (episode I – 1999 og Attack of the Clones (episode II – 2002). Den første er en dialogbasert kjedsomhet, mens den andre (i tillegg til dølle Hayden Christensen som Anakin) er mest som en kjærlighetsfilm. Revenge of the Sith (episode III – 2005) var ganske bra.
I 2015 har J.J. Abrams funnet sjelen fra Star Wars og samtidig funnet tilbake til det meste som gjorde A New Hope (episode IV – 1977), The Empire Strikes Back (episode V – 1980) og Return of the Jedi (episode VI – 1983) til legendene de fortsatt er. Abrams har på kløktig vis gått tilbake til røttene.
Les også: Star Wars-fan siden 1977
Til finurlig skrothandel i ørkenen, til spektakulære actionsekvenser og hendelser i verdensrommet, men også funnet frem til den gode formelen som inneholder likandes karakterer, nerve uten for mye snikk snakk. Harrison Ford er tilbake som Han Solo, og den herlig småpysete Chewbakka er tilbake og birdra med herlig nostalgi. Sjefskurken Kylo Ren er skambra, men får trekk for å vise ansikt, som skjuler en lite interessant personlighet.
En kan samtidig spør om det bare finnes en regissør for gamle science fiction-historier. J.J. Abrams revitaliserte først Star Trek, og nå gjør han det samme med Star Wars. Dette er rett og slett et imponerende kapittel i serien som det absolutt er verdt å løfte lyssabelen i været for. En liten relasjon til Apocalypse Now, og en enda større til Adolf Hitlers filosofi om verdensherredømme skimtes også.
sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
