Det er ganske nøyaktig 40 år siden Judas Priest spilte på Bore samfunnshus. Det er ganske nøyaktig 10 år siden Rob Halford ble med i Judas Priest for andre gang. Det er også nøyaktig 16 år siden Scoopet hadde intervju med Rob Halford.
RETRO. Judas Priest er fortsatt aktuelle i metalverden med Redeemer of Souls, hvor de definitivt har tatt et skritt tilbake til tidligere røtter. For første gang blir mitt intervju med Rob Halford, publisert digitalt. Han hadde da vært ute av Judas Priest noen år, gitt ut album med FIGHT, men var nå aktuell med TWO, hvor Nine Inch Nails, Trent Reznor stod for remiksen.
Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører. I 1998 fikk jeg forespørsel fra Warner Music om å ta et intervju med Rob Halford. I tillegg til Scream Magazine, Metal Shuffle og en radiostasjon, var vi de eneste som skulle få prate med Halford i Norge.
HØR: TWO – I Am a Pig
– ROB HALFORDINTERVJU 1998. For de som ikke vet det, er Rob Halford en legende. Han er nå 46 år, og aktuell med nytt band som han kaller for TWO. Debutplaten Voyeurs er nylig sluppet på markedet, og det er selveste Trent Reznor (Nine Inch Nails), som har produsert platen.
Halford har vært borte fra Judas Priest i flere år, og før TWO, fikk han også gitt ut to studioplater med bandet FIGHT. 21.05 skulle Halford være tilgjengelig på telefon fra Phoeniz Arizona. Dette er bare et av flere steder han oppholder seg.
Å ringe til utlandet har jeg ikke bare positiv erfaring med. Om du ikke pugger nummeret før du slår det, får du ofte beskjed om at du har kommet til et nummer som ikke er i bruk. Dette har å gjøre med antall tall som skal tastes inn i løpet av kort tid. Mitt valg ble derfor å ringe 115, for så å få en direkte linje til Arizona. Det var manageren til Halford som svarte i andre enden.
HØR: Fight – Immortal Sin
– I´ll find Mr. Halford for you. Just a minute, sa stemmen i andre enden. Jeg ventet. Kjente at halsen ble litt tørr. Det var jo ikke hvem som helst som hadde viet tid til en lilleputt fra Norge.
– Hello, this is Mr. Halford speaking. How are you?
– Eh… I´m doing fine, og likeså var han.
– Where are you calling from?
– Norway.
– Yeah, but which part?
Jeg kunne sagt Bryne, men tenkte kjapt at han ikke var lommekjent i området.
– I´m calling from Stavanger. Ever heard of it?
– Of course, sier Halford og fortsetter.
– Det må ha vært i 1973/74 at vi tok fergen over fra Newcastle til Stavanger med Judas Priest. Vi spilte noen konserter i Skandinavia da. Halford syntes at Stavanger var en fin by, og i ettertid fant jeg ut at Judas Priest spilte på Bore Samfunnshus i 1974. Imponerende.
Tiden var moden for å starte intervjuet. Journalistene hadde fått utdelt 20 minutt hver, og tiden flyr når en har det kjekt. Halford viste seg å være en person med mye på hjertet og ga langt fra kortfattede og overfladiske svar.
Når bestemte du deg for å bli musiker?
– Mot slutten av tenårene følte jeg veldig sterkt at jeg ville være i et profesjonelt band, og jeg ville gjøre det til et heltidsprosjekt. Jeg oppdaget også at jeg hadde en sterk vokal som jeg ønsket å bruke.
Spørsmål om Judas Priest var noe som Halford sikkert hadde fått nok av. Derfor bestemte jeg meg for å ikke henge meg for mye opp i den biten riktig enda. Allikevel:
Hvorfor forlot du Judas Priest?
– Livet er fullt av muligheter. Man kan fortsette med det en elsker som er musikk i mitt tilfelle. Men så får en lyst til å ta et steg videre, jobbe med andre mennesker og musikkformer. Jeg hadde ambisjoner om å gå videre, og gjorde det. Det blir jo akkurat som å skifte arbeid. Jeg er forresten mye friere til å gjøre hva jeg vil nå.
Blant publikum var det folk fra 12-14 år, og helt frem til min egen alder, og det er flott å se på.
Etter at Halford forlot Priest, startet han opp Fight som var energisk og tung heavy metal. På pressebilder så Halford littegranne ut som en forvokst tenåring i skateshorts, men fett lell.
Hvordan ble Fight til?
– Jeg tok litt tid etter å ha forlatt Judas Priest for å tenke gjennom livet. Jeg hadde ikke lyst til å forsvinne helt fra musikkbransjen. Jeg ville jobbe og vise folk at jeg fortsatt var aktiv. Derfor startet jeg FIGHT og liker både War of Worlds og Small Deadly Space, som studioplatene våre heter.
Kan du fortelle om TWO?
– John (gitarist John 5 – John Willian Lowery) og jeg møttes sommeren 1995. Vi begynte å eksmerimentere med musikk og spresenterte låtene for folk i musikkbransjen som mente vi burde få til et band. Personlig var dette nok en drøm som ble realisert, sier Halford.
TWOs debutplate (Voyers) er ganske forskjellig fra tidligere arbeid. Er dette gjort for å følge med i nåtid eller var det bare dette du følte for akkurat nå?
–Jeg forsøker å se fremover og eksperimentere med musikk. Halfordfansen er stort sett ganske konservativ, og de vil ha det samme om og om igjen, men jeg måtte gjøre hva jeg følge for.
Hvordan har motagelsen vært?
– Det er helt fantastisk. På konserter er det folk som har fulgt min karriere oppover, i tillegg til nye fans som nettopp har oppdaget TWO. Vi hadde en konsert i USA, sier Rob og ler. – Blant publikum var det folk fra 12-14 år, og helt frem til min egen alder, og det er flott å se på.
Halford påpeker at TWO egentlig ikke er bare Halfords band, men en gruppe som består av fire musikere.
– I musikkbransjen er det vanskelig å gjøre nye ting. Folk er vanedyr, redde for nye ting. Man må sette seg ned og tenke på hvem og hvorfor en holder på med musikk.
All slags musikk, egentlig. Alt fra Pavarotti, Willie Nelson, Pagannini og Rage Against the Machine til norsk black og death-metal.
Gjør man dette for å få uttrykt seg selv, eller gjør man det for fansen?
– Om man gjør det bare for fansen, er man ikke ærlig med seg selv. Gjør en det bare for seg selv, lager man et produkt uten følelser. Derfor gjelder det å prøve å balansere det hele, og gjøre litt av begge deler, og det er en utfordring jeg setter pris på.
Hvorfor valgte dere bandnavnet TWO?
– John og meg startet som sagt TWO. To stykk. Om du tenker deg om, er to en viktig del av livet. Det behøves to for å formere seg, to for å prate, inn-ut, reaksjon-motreaksjon. To er en fin formulering.
Er tekstene viktige?
– Tekstene er veldig viktige. På Voyers har jeg hatt det moro under tekstskrivingen, samtidig som det er mye på albumet som slår deg rett i trynet.
Rob Halford gikk for kort tid ut med sin seksuelle legning som homofil. Jeg hadde ingen planer om å spør om dette, men klesstilen har allikevel forandret seg radikalt. Jeg påpekte at mitt spørsmål kanskje var snodig:
Hvorfor har du forandret klesstil og utseende så radikalt?
– Det er viktig å gi folk noe nytt å se på – samtidig som det for meg personlig er viktig å gjøre noe nytt. Jeg kan ikke lenger trappe op i lær og Harley Davidson, for det er et annet band. For meg er det viktig å kle seg riktig, da jeg i tillegg er glad i å kle meg opp. De fleste yrker har for eksempel en uniform som skal passe, som f.eks. politi, sykehus, tannlege og så videre. Folk som spiller i et band får ofte et image, og mitt image skal ikke være en vanlig olabukse. Husk at publikum husker bedre hvordan et band ser ut, istedenfor hvordan de høres ut. Mennesker tenker i bilder, ikke i ord.
Hvilken type muskkk lytter du til?
– All slags musikk, egentlig. Alt fra Pavarotti, Willie Nelson, Pagannini og Rage Against the Machine til norsk black og death-metal. Jeg konsumerer musikk til de grader, med stor lidenskap. Min favoritt er nok klassisk musikk.
Lytter du ofte til egne utgivelser?
– For meg er mine utgivelser et ferdig produkt og arbeid, og etterpå vil jeg bare komme meg videre. Akkurat nå har TWO lidenskapelig lyst til å lage en ny plate, men på grunn av turnévirksomhet i resten av verden, må det neste albumet vente, sier Halford som påpeker at han elsker å stå på scenen.
Du er 46 år. Har du noen refleksjoner rundt når det er tid for å gi seg med dette hektiske turnélivet?
– Om B.B. King kan holde det gående enda, kan også jeg holdet på i mange år. Tid er lite relevant. Så lenge jeg har stemme som holder og fysikk til å stå på scenen, vil jeg gjøre det. Med tiden har jeg forresten lyst til å skrive eller produsere musikk for andre.
Har du noen hobbyer utenom musikk?
– Jeg liker å se på film og lese bøker, gå i fjellet eller ørkenen. Generelt sett liker jeg å holde meg i form. Jeg liker også kunst, og gå på museum, og ikke minst – sjekke ut nye band.
Det har blitt sagt mye om Heavy Metal. Er metal inn eller ut?
– Den har alltid vært inn, bare i forskjellige normer i populæritet, og den vil alltid være der.
Judas Priest ga ut ny plate med ny vokalist i fjor (Tim «Ripper» Owens). Hva syns du om Judas Priest i dag?
– Jeg er glad de er sammen og glad for at de har fått seg ny vokalist. Det tar bort mye av presset fra meg, og jeg kan nå konsentrere meg om TWO, og slippe så mange spørsmål om Judas Priest.
Blir du aldri sliten og lei av musikkbransjen?
– Personlig gir musikkbransjen meg mye, så den blir jeg aldri lei av, avslutter Halford.
20 minutt er over, og selv om jeg lover å hilse til alle i Stavanger, kommer jeg ikke til å fullføre denne lovnaden.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
For spesielt interesserte
Fredag 29. mai 1998 hadde scoopet følgende anmeldelser på samme side som Halford-intervjuet.
- Kamelots debutplate med nordmannen Roy Khan fikk karakter 3.
- Catherine Wheel og Addict fikk femmer.
- Marcy Playground er et kanonbra band, men deres selvtittulerte plate med hiten Sex And Candy, fikk bare 3.
- Det musikalske prosjektet Largo fikk en fortjent femmer, mens Asian Dub Foundations Rafi´s Revenge fikk 4.
- Grand Prix-artisten Maarja fikk 2, mens Virgin Steels Invictus fikk 4.
I 1998 anmeldte jeg også Playstation-spill.
- Deathtrap Dungeons fikk karakter 4.
- One fikk 1,
- Forsaken fikk 3,
- Pro-Foot-98; Golden Goal fikk 5, og det samme gjorde det aller første Grand Theft Auto-spillet. Så det så.
- Samtidig vant Elin Jakobsen fra Bryne en dobbel CD med Nick Cave, samtidig som jeg ga bort to signerte bilder med kongebandet Dødt Løp, som uheldigvis fikk alt for kort fartstid før de trolig la opp.