Sju år og ni måneder etter en fest i 1989, får Jarle Klepp fra Stavanger, beskjed om at han har en datter som heter Charlotte Isabel Hansen.
Hans tilværelse føles da som et nedslagsfelt for klasebombing, sånn cirka. 
Etter sju år føler moren at det er tid for ferie. Derfor sender hun datteren til Klepp fra Stavanger som bor i Bergen. Nå er det hans tur til å ta seg av sin ukjente datter i en hel uke. Vi vet lite om mor. Charlotte I.H. kan fortelle at mor ikke er så glad i øl, men at hun heller kjøper sprit fra Sverige som hun smugler.
Klepp fra Stavanger reiser til flyplassen for å hente sin datter. Etter et ikke voldsomt hjerteskjærende møte, kommer de på talefot. Jarle syns det blir mye mas for en som aldri før har vært utsatt for unger og alt som det innebærer av ansvar og lignende. Datteren er egentlig glad for å møte sin far.
Hvordan vil forholdet mellom far og datter bli? Jeg reiser alene er for lang. Den forteller om de to, men også om Kleppe fra Stavanger sine to venner og kjæreste som også er glad i en svenske. Jarles venner er hverken festlige eller karismatiske. De er bare grå, og tilfører filmen null og niks og er ikke i nærheten av å sjarmere som folka til Jarle gjorde i Mannen som elsket Yngve.
Rolf Kristian Larsen som spiller Klepp fra Stavanger, er meget bra. Det er hans karakter i filmen også. Klepp fra Stavanger er en karakter som tar ting som de kommer, men som samtidig reagerer når det går for langt. Jarle er også hovedgrunnen for at man gidder å følge med i filmen.
Denne historien har ikke mer kjøtt på beinet enn at den hadde passet best som en kortfilm. Handlingen er tidvis syltynn, og det føles som det kokes suppe på spiker. Får vi høre en cello i bakgrunnen av en forholdsvis trist scene? Selvfølgelig. Norsk film blir ikke det samme uten cello.
Filmen har gode dialoger som er nøye gjennomtenkt. Jeg tenker på den gammeldagse studentfilosofien som preger Jarle og hans to venner. Kanskje de pratet sånn i 1997?
Jeg reiser alene er basert på Tore Renbergs roman Charlotte Isabel Hansen. En bokleser hvisket meg nylig i øret at denne romanen var kjedelig lesning i forhold til Mannen som elsket Yngve. Jeg syns dette var en skuffende oppfølger som absolutt viser en tammere Klepp fra Stavanger.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Karakter 3