I 1980 vant Robert De Niro en Oscar som bokseren Jake LaMotta i Scorceses Den Rasende Oksen (Raging Bull). I 1976 ble Sylvester Stallone nominert til en Oscar etter god innsats i Rocky. Denne gangen er Stallone og De Niro rivaliserende boksere.
BOKSENAG. Jeg har alltid likt De Niro og Stallone, og de to spilte også sammen i den knallgode Copland fra 1997. Filmen byr på en av Stallones beste skuespillerprestasjoner, og regissør James Mangold (3:10 to Yuma, Walk the Line, Knight and Day) leverte en av sine beste, tidølse filmer.
Det er stor stas å få Sylvester og Robert i samme film, og om en blar litt i historiebøkene, er det en god ide at de to møtes som rivaliserende boksere. Billy McDonnen og Henry Sharp har blitt eldre. 30 år etter sine yngre glansdager er det fortsatt mye uforløst. De møttes i ringen to ganger, og med hver sin seier, ble det aldri flere boksekamper. Spesielt en av dem ønsker revansje.
Selv om ikke begge vil, er et godt hjerte og dollartegn nok til en rematch. Vi følger treningen frem mot kampen, men blir også fortalt historien om hva som skjedde i yngre dager, personlige opp- og nedturer, og hvor en av dem fikk barn med dama som den andre elsket. De Niro og Stallone gjør seg bra, og selv om filmen har lite nytt å fare med, er det underholdende. En kan ellers observere at Kim Basinger holder seg forbasket bra.
Regissør Peter Segal(My Fellow Americans, Anger Management) har laget flust med erkeamerikanske filmer tidligere, og Grudge Match er intet unntak. Fin humor, bra boksing, sjarmerende skuespill og en lun historie gjør dette til en sterk firer.
Filmskaperne var ellers i tvil om filmens slutt, og derfor ble det filmet tre forskjellige. To av dem får du sett på bonusmaterialet, sammen med bl.a. intervju med Tyson og Holyfield.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no