Fredag 3. juli er det igjen tid for nyheter på Vinmonopolet. Scoopet har smakt tre italienske øl som faktisk har vært tilgjengelige en stund. Ord som vinøst, femi og sur dukker opp.
LOVERBEER er et forholdsvis nytt bryggeri som startet opp i 2009. Valter Loverier startet som hjemmebrygger, men han fattet kjapt interesse for å studere gamle metoder for brygging og teknikker for gjæring. Loverbeer brygger hovedsakelig sure øl som er preget av en lang og kompleks produksjonsprosess, med flittig bruk av trefat og frukter som for eksempel druer.
LoverBeer
Dama Brun-a
6,5% • 37,5 cl • Oak Aged Ale 2011 • Pris: 120,70,-
Denne er brygget i 2011 og karboneringen er svært vinøs og brunrød farve, hvor vi ser en en tynn hinne med større skumbobler som legger seg langs kanten av glasset. Ølet dufter vellagret og vinøst og smaken heller mer mot en vinøs drikk enn en typisk håndtverksøl (hva nå det enn måtte være i dag). En kjenner også tydelig smak av tørkede frukter som kirsebær og rips med syrlige toner i retning flamsk surøl. Det vil være en fordel om dette ølet blir servert med minst 10 grader.
Etter å ha smakt x antall forskjellige øl, og jaktet på det beste blant det beste, føles dette som en middelmådighet med uinteressant munnfølelse.
Er dette en perfekt øl for damene som foretrekker kategori vinøs drikk eller ikke? Min personlige mening er at ølet blir noe pregløst, og det frister det ikke til gjentagelse.
Loverbeer
Madamin 2012
6,2% • Oak amber ale • 33 cl • Pris: 110,70,-
I forhold til Dama Brun a har Madamin mer karakter og kompleksitet. Ølet byr på en flott karbonering med en vinøs og god aroma av tørkede frukter med en herlig syrlig stikk på tungen. Dette er en ganske frisk og fin øl som passer bra om sommeren. Om en er glad i surt øl som allikevel er noen hakk vekk fra en typisk Lambic, vil dette være et interessant valg. Minuset er at den kanskje har en litt for tynn munnfølelse, og at en ikke føler behov for å drikke mer enn en flaske. 4+
Loverbeer
Papëssa
7% • Imperial Stout; Sour Edition • 33 cl • Pris: 79,90,-
Noen øl er så pass delikate i glasset at en kunne få lyst til å henge dem på veggen. Da dette var kveldens første øl, ble det med tanken. Jeg var rett og slett ikke full nok til å ramme den inn.
Håndtverksbryggeri forsøker stadig på nye sjangre. De må nesten det, fordi det er så mange alternatv etter hvert. Alt til sin tid heter det vel, men utskudd i annerledesland er alltid interessant. Jeg har tidligere smakt noen få sure Imperial Stout hvor de fleste har vært svært skuffende. Denne er ikke.
Til tross for beksort farve, er det igjen relasjoner til flamsk surøl. Papëssa er godt sur, men også vinøs, hvor tørkede frukter ligger i forsetet. En sanser også antydning mot både bitter og tørr, hvor kompleksiteten avsluttes med herlige toner av syrlighet og tørkede frukter.
Et øl som dette vil aldri foretrukket som en hel sekspakning på terrassen, men en eller to vil være akkurat passelig til nytbart selskap.
Italienske bryggeri har oftest en tendens til å være litt «average» for oss som har smakt mye forskjellig øl. Papëssa er annerledes, og egentlig ganske digg. Dette er en god øl som i musikkbutikken ville vært under kategori Indie/alternativ-hyllen.
De som ønsker å se hvilke øl som er tilgjengelig i juli-slippet kan sjekke Jan Egils gode ølblogg her.
sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no