det ER mye rusling i Hobbiten-filmene. Selv om det bare har blitt to til nå, må en nok regne med mye trasking i neste kapittel og. 

hobbiten-2

HOBBITEN – SMAUGS ØDEMARK. Det var mye trasking i Ringenes Herre-trilogien og, og faktisk er det litt av en gjeng med Globetrottere vi følger.

I det andre kapittelet rusler 13 dverger og Bilbo Lommelun mot et farlig sted. Langs veien skal de bl.a. innom en mørk og mystisk skog. Her møter de kanonstilige edderkopper, men også alvene med pil og bue. Dårlige forhandlinger og stolthet gjør at de ender opp til allsang av Jailhouse Rock i alvenes fengsel. Bilbo har derimot fått tak i en interessant ring, og forsøker å løslate sine venner. Samtidig har filmens aller stiligste og skumleste karakterer funnet veien til alveskogen, og de er bare ute etter død og fordervelse. Orkene ser ut som fanden sjøl, og er selve betegnelsen på ondskap. De er også filmen(e)s største styrke, sammen med god regi, lyd og det meste som Peter Jackson kan så godt.

Smaugs Ødemark er en god halvtime for lang. Det tar seg opp når Bilbo skal lete etter en spesiell stein, og finner en forholdsvis stor drage som også er produksjonsmessig kvalitet i alle ledd.

Scenen i elven med tønner er for lang, og det blir faktisk for mye av det gode, og en får følelsen av å se på tegneserie. På sitt beste er dette veldig bra, og en anbefaling til fansen, men allikevel er det lov å være kritisk innimellom de spektakulære høydepunktene.

Dette er også en film jeg ikke skal se om igjen.
karakter4

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

Twitter: @SolveFriestad