Jeg er ikke i tvil om at man kan bli et bedre og mer informativt menneske av å se slike dokumentarer som dette.
Yellowstone Et vulkansk eventyrland. En 8 mil bred dal, midt i hjertet av Rocky Mountains.
Bare en ting kan ha skapt det. 5 km under den frosne overflaten er et stort kammer med magma som driver Yellowstones Geysirer.
Rundt hvert millionende år blir trykket fra magmaen for stort, og kammeret eksploderer.
Siste utbrudd var for 640.000 år siden, og det var 1000 ganger større enn Mount St. Helens utbrudd i 1980. Det var president Ulysses S. Grant som utnevnte Yellowstone til verdens første nasjonalpark.
Yellowstones hjerte har en av verdens største vulkaner, og neste utbrudd kan skje i dag, eller kanskje om en million år. Alt i Yellowstone er uforutsigbart, og de som lider mest, er dyrene og plantene som oppholder seg der.
Jeg er ikke i tvil om at man kan bli et bedre og mer informativt menneske av å se slike dokumentarer som dette. Denne BBC-produksjonen er delt inn i tre årstider på 50 minutt hver. Vinter, sommer og høst blir filmet med nøyaktige og informative bilder av naturens brutale, flotte og ekte virkelighet.
Filmen om vinter er som en gripende dramafilm. Sommerfilmen er som en lettsindig thriller, mens høsten er som en nedtoning til vinterens drama, og et møte med menneskets overtagelse av naturens egentlige opprinnelse.
Ulv, grizzlybjørn, wapitihjorten, oter, fugler, insekt, fisker, rev, gaffelantilope, bisoner og flere dyrearter finnes her, og dokmentaren Yellowstone forteller hvordan de har det. Alt handler om å overleve, og om å formere seg. Alt til rett tid, et feilskjær kan bety døden.
Det er lett å bli bergtatt av slike dokumentarfilmer. Denne er så godt produsert, hvor bilder av levende skapninger som bor der, er helt unike. Man skulle tro at de har instruert dyrene om å ikke se inn i kamera, men svaret er nok heller at objektene i kameraet er lengre vekk enn man skulle tro.
Vi ser for eksempel en rev som lusker oppå nysnøen. Seks fot under bor det mus. Han lytter, trasker forsiktig på sneen, og plutselig hopper reven opp i luften, og stuper ned i nysneen. Når han kommer opp, har han en mus i kjeften.
At de involverte faktisk vet at grizzlybjørnen kan legge på seg to kilo hver dag av å spise frø, og at en konglekråke kan samle opptil 150 konglefrø i munnen, før den gjemmer frøene i bakken, viser i det minste at noen har gjort hjemmeleksa her. Konglekråken kan gjemme 30 000 frø på et område på 260 kvadratmeter. Når vinteren kommer, husker den hvor 70% av frøene er, til tross for at de er gjemt under snøen. De 30% som kråken ikke finner, blir til nye nødvendige furutre i området. Altså en liten gartnerkråke, dette her. De fleste dyr liker heller ikke å dele. Hverken mat, tomt, eller kvinnfolka de har.
Yellowstone er en spektakulær undervisning i hvordan verdens første nasjonalpark fungerer. Et brilliant manus blir fortalt mens publikum får se hvordan det egentlig er å bo der for dyrene og annet liv som er sterke nok.
Jeg vil ellers anbefale folk flest å ikke flytte til Yellowstone. Du hadde ikke overlevd særlig lenge. Været er uforutsigbart nok til at det plutselig kan bli snøstorm i juni. Yellowstone har ellers mer enn en million besøkende turister hvert år, så nøy deg i tilfelle med et besøk.
Tre interessante dokumentarer (som kommer etter hver film) er også med. En om fyren som elsker vinteren, og måker snø fra alle brakker og hus som er i Yellowstone. En om Geysirbeskuerne som nesten lever for å observere dette fenomenet, og om Mike, som har lydtekniken på denne produksjonen. Han er også en god svømmer som er spesielt opptatt av «Cutthroat-ørreten» som lever i Yellowstoneelva.
Alle bør se både denne. Hvorfor ikke vise dem til elever på diverse skoler i naturfag og historietimene? Se også Life.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Karakter 5