Snarveien er en norsk grøsser hvor handlingen er lagt til et utkantstrøk i de svenske skogene. Filmen har allerede fått litt sure oppgulp fra anmeldere som mener at dette var lite oppfinnsomt og lite nyskapende.
Selv syns jeg at det ikke alltid er nødvendig å finne opp kruttet på nytt. 
Snarveien byr på god psykologisk terror. Her er det ikke den typiske oppskriften hvor et knippe ungdommer blir sluppet ut i skauen for å ende på slaktebenken.
Heller en utforskning av et mentalt skremmende scenario. Under visning koste jeg meg med Snarveien, fant muligens ut hvor handlingen bar hen, men lot meg absolutt underholde. Har du en lettskremt partner som du ønsker nærkontakt med på kino, vil vedkommende åle seg tett inntil akkurat deg. Hvorfor det? Jo, for noen ganger vil de mest lettskremte hoppe godt opp fra kinosetet.
Filmen forteller historien om kjæresteparet som er på en snartur til Sverige for å handle. Hva skal de handle der, mon tro?
Denne filmen bør bli obligatorisk for folk flest som smugler for mye brennevin med seg hjem til gamlelandet, og tollvesenet bør kanskje juble. Ikke fordi at dette er grunnen til kjæresteparets uheldige omstendigheter, men fordi man på ett eller annet tidspunkt lurer på om de faktisk blir tatt på fersken for sin noe overdrevne smugling.
Ikke den beste snarveien
Uansett så blir kjæresteparet anbefalt å ta en snarvei på vei hjem til Norge. Det har skjedd en trafikkulykke, og en hjelpsom politimann anbefaler en snarvei.
De fleste har vel skjønt at dette kanskje ikke er noen spesielt god idé. Dette oppdager kjæresteparet en stund etter at de plutselig punkterer med sin bil. Noen med skumle hensikter bor et sted inne i skogen, langs snarveien. De driver med snuff-film, som vil si at de kidnapper mennesker, filmer mishandling og drap. Samtidig selger de filmene over internett.
Snarveien er som tidligere nevnt, skumle saker. Den kan på sett og vis analyseres i hjel om man ønsker det. Vi skal huske på at budsjettet ikke når opp til de store amerikanske grøsserne, men jeg syns allikevel at den psykologiske terroren mot publikum i filmen fungerer bra. Jeg tror publikum stort sett være uenig med de lunkne omtalene som filmen har fått til nå.
To andre filmer som inneholder temaet snuff-film, og som jeg husker å like når de ble lansert:
Tesis – En spansk film fra 1996 som er regissert av Alejandro Amenábar.
I 2001 fikk han regissere Nicole Kidman i The Others og er nå aktuell med filmen Agora, hvor Rachel Weisz spiller hovedrollen.
Stumt vitne – regissert av Anthony Waller i 1994, hvor «Tagline» er følgende: She Can’t Speak. She Can’t Scream. She Can’t Beg For Mercy. Kanskje verdt å få med seg idag også.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Karakter 4 +