I 2012 vet menn mer om kvinner enn hva som var tilfelle I 1880. Kvinner vet også mer om seg selv i dag, og godt er det.
Hysteria: I 1880 mente legevitenskapen at Hysteria var en av flere lidelser som kvinner kunne få, og bare legen kunne kurere. For denne lidelsen ble det ikke skrevet ut medisiner, og legen måtte selv utføre behandlingen. 
Kvinnen måtte sette seg i datidens gynekologstol, og legen måtte massere vulva på kvinnen. Vulva er kvinnens ytre kjønnsorgan, og kvinnen ble helberedet kjappere om de berørte delen som i dag kalles for klitoris. Jasså, du henger fortsatt med? Kvinnen var midliertidig behandlet når hun hadde ristet fra seg i stolen, og ofte lå kvinnen smilende og utmattet etter behandlingen.
Vi blir kjent med den velmenende legen; Mortimer Granville, som i 1880 mener at det finnes noe som heter bakterier. Han mener også at håndvask med såpe og vann er viktig for å holde bakteriene borte. Legevitenskapen var «så dér», og Granville har etter hvert fått mange oppsigelser i fleisen som er et resultat av å tenke nytt.
Han får omsider jobb hos en lege som behandler folk for Hysteria. Praksisen går svært bra, og kvinner går av hengslene for å få sin hysteriske behandling hos den kjekke legen. Granville setter pris på hjelpen han gir, men blir voldsomt sliten i armen av å gi kvinner orgasme mot betaling (la oss kalle en vibrator for en vibrator), og leter etter nye behandlingsmetoder.
Hysteria er regissert av kvinnen Tanya Wexler, og har flere kvinnelige produsenter, så er det sagt. Filmen er langtfra pervers, men heller en trivelig fortelling om hvordan vibratoren faktisk ble oppfunnet. Filmen gir også et artig innblikk i hvor uvitende folk var når det gjaldt en kvinnes oppførsel, og anbefales om man ønsker en litt annerledes type film som også gir publikum ny kunnskap. En rørende fortelling mellom fattig og rik er forresten også en del av historien.
Romantikk har det også blitt plass til i Hysteria, og som de fleste vet, betød Hysteria rett og slett at kvinner var kåte. Hysteria ble i følge filmen, ikke avskrevet før I 1952.
Dette er ellers en britisk produksjon fra gamle dager i London som ikke har hverken Hugh Grant eller Kenneth Brannagh på rollelisten. Bare det er et pluss i en ellers solid produksjon, hvor Hugh Dancy, Maggie Gyllenthaal, Jonathan Pryce og Relicity Jones, spiller viktige roller.
Karakter 4+
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no