De som har valgt ut omslaget til denne filmen, skulle hatt seg et klaps bak i hodet.
THE INCREDIBLE BURT WONDERSTONE. Burt Wonderstone var ikke den grådigste sneipen i gata, men kanskje den mest mobba.
Når Burt fyller året, er hans mor på jobb. Burt får allikevel beskjed om å bake sin egen bursdagskake til enmannsfeiringen. Kaken blir bakt før han åpner bursdagspresangen som vil forandre hans liv for alltid.
Burt får seg nemlig et tryllesett, og da det blir sagt at alle elsker en magiker, bestemmer han seg for å bli illusjonist. Kanskje avgjørelsen kom da han så tryllefilmen som han spiller av i en Video 2000-spiller? (Nice touch!).
I voksen alder får Burt (Steve Carell) stor suksess på scene i Las Vegas sammen med sin barndomsvenn Anton (Steve Buscemi). Karrieren går strålende, men etter alt for mange år på scenen, blir Burt lei av triksene, sin partner og egentlig er han lei av alt. Han har blitt en pompøs herremann som mister grepet om både seg selv og publikum. Til tross for at han har tjent mange penger, har han brukt opp alt på roomservice, hotellopphold og på utgifter som folk flest unngår.
Samtidig har det skjedd en utvikling i illusjonistens verden. Steve Gray (åpenbart en parodi på Criss Angel) lefler også med triks, men er hakket mer ekstrem. Gray gjør egentlig hva som helst for å fenge publikum, og selv om han er en arrogant fyr, fenger han publikum. Hvorfor ikke borre en drill inn i hodeskallen? Eller hva med å sove en hel natt på glødende kull?
Burt og hans partners krangler og legger opp. I selvransakelsens navn oppdager Burt sine feil, og et nytt kapittel i livet har begynt.
Denne filmen ser ekstremt dårlig ut på omslaget. Det kunne vært en musikal, en historie om cabaret og sang, men er det ikke. Filmen er overraskende festlig, men har også en lun og fin utvikling som ikke blir svulstig. Karakterene er bra, og spesielt Jim Carrey som den overdrevne figuren; Steve Gray, er grunn nok til å se filmen.
Dette er ellers den siste filmen som James Gandolfini (Sopranos) rakk å spille inn før han døde 19. juni 2013. Han gjør en god rolle som casinoeier.
Illusjonisten David Copperfield var med som rådgiver til en del av de magiske triksene i filmen. Han avslørte også nok hemmeligheter til at skuespillere og filmcrew måtte signere en kontrakt hvor de måtte love å ikke røpe noen av triksene etterpå.
Den får ingen femmer, men nesten. Jeg storkoste meg med filmen, og anbefaler folk med sansen for god komedie om å gjøre det samme.
Karakter 4+
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no