Scoopet.net går inn i en liten feriemodus i noen få dager. Derfor havner de mest populære intervju på forsiden med ujevne mellomrom i løpet av uken, samtidig som retrointervju med Rob Halford, også vil bli publisert om få dager. Fear Factory-intervjuet ble først publisert 15. februar 2013.
Med ujevne mellomrom vil det bli lagt ut retrointervju på Scoopet, hvor de aller fleste intervjuene får et digitalt liv for første gang . Denne gangen er det med Burton C. Bell, som fortsatt er vokalist i Fear Factory. Intervjuet er fra 1998, og Fear Factory var aktuelle med albumet Obsolete – en plate som fortsatt holder seg bra. Intervjuet stod på trykk i Jærbladet, og etterpå ble det oppstyr med leserbrev hvor en kvinne klaget på at avisen skrev om fryktens fabrikk og annet faenskap. Når man leser intervjuet i dag, kan det nesten se ut som om Burton visste om Osama Bin Ladens planer.
FEAR FACTORY 1998: Jeg har på følelsen av at tiden har kommet for at amerikanske Fear Factory skal få sitt store gjennombrudd. Etter å ha hørt på deres nye plate (Obsolete), er det bare å bøye seg i støvet. Fear Factory har ellers all musikk til det nye dataspillet; Messiah, som spås en storlansering av dimensjoner.
Burton C. Bell var på besøk i Sverige, og en prat med vokalisten fortalte at han fortsatt var på denne planeten. Jeg gratulerer ham med Obsolete, og forteller at han i klisjeens navn, har lov til å si at dette er bandets beste plate.
– Takk. Jeg må si meg enig i det. Vi har arbeidet hardt med denne platen, og det er den ultimate utgivelsen med Fear Factory.
Burton bodde som ung gutt i Los Angeles. Deretter flyttet han til Washington D.C., hvor han gikk på kunstskole et år før han igjen flyttet til California for å skrive tekster til musikk.
Ingenting er tilfeldig
– Etter 8-9 måneder møtte jeg noen folk som rett og slett spurte om jeg ville bli vokalist i bandet deres. Selv om jeg ikke hadde vært vokalist for andre enn meg selv (i dusjen), grep jeg sjansen. Vi holdt på i 9 måneder før bandet ble oppløst.
– I løpet av disse månedene hadde jeg møtt Dino (Cazares) (Gitarist i Fear Factory som forlot bandet i 2002, men som er tilbake nå). Han inviterte meg til et øvingslokale hvor han og Raymond (Herrera) spilte. Dino hadde sett et par konserter med mitt gamle band, og likte teknikken min. Jeg hadde en slags audition, og det var det. Jeg var vokalist i et nytt band.
– Hvor kom navnet Fear Factory fra?
– Det var ikke lett, sier Burton og ler. – Vi pratet om flere navn, og en dag kom plutselig Factory på bordet. Men vi måtte ha noe mer enn dette. Fear Factory, tenkte vi, og skapte en filosofi med navnet. Fear Factory er noe som skaper frykt. For eksempel organisert religion, autoritære organisasjoner og byggninger, offentlig utdanning…alt kan være som en Fear Factory. Alt som får eller tvinger deg til å gjøre noe som strider mot din egen individuelle tro er Fear Facory. Vi liker også å tenke gjennnom det vi gjør og ha en grunn får å gjøre det som vi gjør det!
– Hva er den største forskjellen på tidligere plater og Obsolete?
– Obsolete er den mest fokuserte utgivelsen som også viser det sanne Fear Factory. Vi lyttet til Soul of a New Machine og Demanufacture, og etter en grundig gjennomgang fant vi ut hva vi kunne gjort bedre, og hva som måtte til for å forbedre lyd og rette opp tidligere feil.
«Soul of a New Machine had a groove and a very organic sound,
and Demanufacture was very cold and mechanical. We had lost the groove».
Burton C. Bell.
– Vi tilføyde det beste fra begge platene til Obsolete. Vi har alltid vært et konseptband, og enda mer nå. Denne gangen har vi en hel historie å fortelle. Ingenting på denne platen er tilfeldig. Alt er der for en grunn. Jeg liker å kalle dette for det femte kapittelet for bandet. Kampen mellom mennesker og maskiner, hvor vi har mistet vår humanitet, og derfor blitt mer eller mindre overflødige. Før styrte vi maskinene – nå styrer de oss.
– Hvilke forventninger har du til Obsolete?
– Jeg håper den tar FF et skritt videre. Vi har brukt mye tid på tekst og musikk, og fansen har store forventninger til oss. vi behøver å utvikle oss et steg videre.
– Vokalbruken din er todelt. Fra clean til growl. Hvorfor det?
– Det har alltid vært et kjennemerke for FF. I løpet av de siste årene har jeg også blitt en bedre vokalist. Nå kan jeg enklere kontrollere vokalbruken og lære hva jeg faktisk kan takle av vokaler. Noe av grunnen er også at jeg liker å høre melodiøse parti i musikken – noe som gjør at man enkelt kan huske igjen sangen. For meg er det viktig.
– Da er vel kanskje ikke Death Metal din favorittsjanger?
– Et par band har/hadde jeg sansen for. Denne sjangern var ny for flere år siden, og det var mulig å finne opp nye ting da, men i dag er det vel ikke så mye å hente av nyskapning innen denne sjangeren da det meste har blitt gjort.
– Jeg liker band og artister og sjangre som forsøker å gjøre noe nytt. Neurosis liker jeg veldig godt. Soulfly og Godflesh er jeg også fan av, men det er ikke så mange nyskapende band for tiden. I det siste har jeg hørt på den nye platen til Monster Magnet, Spiritualized og Nick Cave.
– Lytter du på platene til Fear Factory?
– Egentlig ikke. Jeg har aldri liggende noe plater med FF. Det er alltid noen som tar dem med seg hjem. Men selvfølgelig hører vi på musikken vår når en ny plate har blitt så noenlunde ferdig, for å høre hvordan resultatet blir. Etter dette begynner vi å spille/øve, og da er det ikke aktuelt å høre på egne plater i fritiden.
– Spiller Fear Factory Thrash?
– Metal er det mest korrekte, for dette er et vidt begrep. Å kalle musikken for Thrash eller Death Metal blir for konkretisert. Vi er så mye forskjellig, og derfor har jeg ikke et eget navn for vår musikk.
–Tekstene er viktige for deg?
– For meg er tekstene en relevant del av musikken. Tekstene skal jo si noe som gjerne er meningsfullt. Jeg har jo sjansen til å si hva jeg vil med tekstene, og tillater meg å bruke retten til å gjøre det. Men jeg har mye på hjertet, og liker å fortelle folk om dette.
– Forsøker du å skremme folk litt med tekstene, eller vil du bare formidle?
– Skremmer jeg folk? Neida, hehe. – Det er ikke poenget. Jeg forsøker vel heller å åpne folks tanker – at de ser seg rundt og tenker at vi skal leve på jordkloden noen år til…og fortsatt få eksistere som mennesker.
– Mener du med andre ord at vår jordklode synger på siste vers?
– Jeg kan se det for meg. Ingenting varer evig, og noe vil skje. Noe som gjør at det blir klodens undergang – som med det romerske imperiet. Det er så mange problem i USA og resten av verden i dag. Lederne/diktatorene som skjuler seg under jorden og venter på å starte en krig på grunn av hat til et annet land. Om ikke noe blir gjort, vil vi ta livet av oss selv.
– Fear Factory har også musikken til Playstationspillet Messiah?
– Det er korrekt. Vi har tittelkuttet på spillet, i tillegg til ti andre låter fra Fear Factory. Det hele begynte med at Raymond (som er en spillefreak), testet ut noen spil. Han kom i kontakt med et selskap som drev med grafisk design, og en av utviklerne bak Messiah, var fan av FF. Etter en del prat, ble vi alle enige om å produsere en ny låt til spillet som ble Messiah.
Vi skal ellers lage en musikkvideo med Edgecrusher, hvor det hele skal animeres med ny teknologi.
– Er det kjekt å være på turne?
– Ja, definitivt. Vi spilte på Castle Donnington med Kiss i 1996, og det var en fin opplevelse. Kiss er jo liksom heltene fra barndommen, og det var stas. Når Fear Factory går på scenen, kan jeg love at alle gir 120.000 prosent, avslutter den sympatiske Burton C. Bell, som alltid har og vil være vokalist i Fear Factory.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Fett med retrointervju? Lik Scoopet på Facebook.