Dette kan faktisk være den beste filmen med Nicolas Cage på mange år. Så god og meningsfull er nemlig historien om Joe.
JOE -DVD. bor i en amerikansk småby hvor man kan kjenne lukten av tømmerhogst, hjemmebrent og rutete flanellskjorter, uten at jeg egentlig vet hvordan sistnevnte lukter. Innbyggerne arbeider hardt for lønn, hvor røyk og bourbon er terapi og trend. De fleste kunne også vært deltagere i amerikas internasjonale bondetamp-konkurranse.
Joe (Cage) er en hardarbeidende mann med fortid og arr som er både synlige og skjult. En dag ansetter han en hardtarbeidende tenåring (Tye Sheridan) som lever med et vrakgods kalt for pappa. De får en god tone, og gjensidig respekt appellerere til dem begge. Tenåringens pappa er ikke like begeistret for dette, og blir trolig sjalu. Selv om han er et alkoholisert vrak, er han allikevel oppadgående nok til å være en farlig mann.
Til tross for at Joe (ofte i Pantera T-skjorte) er en likande kar, blir han beskutt av en mann som selvfølgelig kjører pick-up. Why?
Hey Joe, where you goin’ with that gun in your hand?
Jimi Hendrix – Hey Joe
Dette er en film med hjerte og følelser, i tillegg til å ha en anspent og uforutsigbar tone. Vi får en realistisk beskrivelse av et samfunn som er fattigere enn gjennomsnittet i USA. Vi ser godhet og velvilje, men også utskudd som skal ødelegge for de som fortjener bedre.
Tenåringens pappa blir spilt av Gary Poulter som var en uteligger i virkeligheten. Kanskje derfor rollen blir så troverdig? Det triste er allikevel at Poulter døde få uker etter innspillingen. Cage og Sheridan gjør seg ellers bra i sine hovedroller.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
