Mange mener noe om Jærnåttå og spesielt om artistene som skal spille. Mange snakker vél så mye om artistene som ikke spiller.
JÆRNÅTTÅ 2015. Fra første band blir annonsert og frem til konsertene fredag 29. og lørdag 30. mai er det en stor snakkis om årets artistvalg. Er det godt nok, hvorfor spiller ikke de, eller de, han eller hun?
Jærnåttå har vært godt utskjemt med utsolgte festivalkvelder med Kaizers Orchestra, og trolig Skambankt på scenen. Dette året spiller ingen av dem, og personlig syns jeg årets line-up var kun grei nok. Det gjorde kanskje publikum og?
Jeg vil anta billettsalget var merkbart dårligere enn i fjor, som resulterte i en korrekt booking av Tønsberg-bandet Seigmen i 12. time. Jeg vil også anta at dette var årsaken til at torget var mer fullsatt på lørdagen enn fredag, og at alle involverte kan være godt fornøyd med antall publikum – også i 2015.
Jærnåttå er uansett en folkefest av typen godt drøs og god musikk. Nesten uansett hvem en prater med, er alle enige at dette er den ultimate helgen for å møte folk en ikke møter så ofte, og stemningen på Bryne torg er upåklagelig.
En tenker allikevel på «gamle dager», og kanskje tilbake da festivalen var Jæren Musikkfestival. Da var det mulig å få sett flere artister, da spilletidene ikke kræsjet som det gjør nå. På lørdag ville jeg se Kindred Fever og Hjerteslag etter Seigmen. Begge gikk på scenen 23.45, og resten sier seg selv. Valget falt på Haugesunds-duoen, og når en først har kommet seg på en konsert med dette fyrverkeriet, frister det lite å forlate åstedet før konserten er slutt.
The Elderly Brothers, Sommartider og Dickensbandet m/Magne Høyland gikk også på 23.45. Hvorfor ikke spre spilletidene til Jærnåttå-artistene, slik at det blir mulig å se andre konserter før torgscenekonsertene er slutt?
Selv om Tønes trolig var lørdagens triveligste konsert, var Seigmen den barskeste, mest seiglivede og stemningsfulle. En konsert med Seigmen vil si heftige virkemidler som både lys og røyk og enormt bra trøkk. En hel konsert med Tønsberg-bandet avslører allikevel et litt monotont preg, men selvfølgelig lett gjenkjennelig i Seigmen-landskap.
Kindred Fever
Kindred Fever var blant de mest appellerende artistene dette året, hvor de skulle spille på Club Maestro.
I motsetning til å få kjøpt solid øl på på Mellombels til en liten hundrelapp, fikk en her kjøpt 0,33 liter pils til samme pris som en 0,4 kostet på den gode ølpuben. Men lokalet var bra, og bar i begynnelsen preg av at dette var en plass for et yngre publikum, uten at det gjør noe.
Musikalsk kan Kindred Fever passe inn i de fleste filmene til Quentin Tarantion hvor en også kan dra paralleller til solide band som The Dead Weather. Samtidig som det er et visuelt grep med Linn Sofie Hagen Olsen (trommer og blåseinstrument) og Jarle Langåker. Haugesundbandet er bare de to, men de bergtar publikum med eksepsjonell tilstedeværelse og kjemi dem imellom, som er litt udefinerbar, autoritær og mystisk. Bandet har begge beina godt plantet i ørkenrock-landskap i tillegg til Mr. Langåkers roots-inspirasjoner.
Kindred Fever får et overaskende fyldig lydbildet til å være en duo. Langåker bruker blant annet to gitaramper og en bassamp på scenen for å kompensere på mangelen for flere bandmedlemmer. Dette er en genistrek som fungerer meget bra, og jeg håper de aldri blir flere i bandet, da de har funnet sitt image som duo.
Linn Sofie Hagen Olsen har også mye til felles med Samantha Maloney – trommeslageren som er mest kjent fra Courtney Loves HOLE. Begge to har en helt spesiell utstråling bak trommene, hvor respekt, talent (ikke minst) og glede smitter over på publikum. Utenom å vie mye tid til Kindred Fever, anbefaler Scoopet at du tar en titt på Samantha Maloney i sin tid hos Mötley Crue, og DVD-utgivelsen Lewd, Crued & Tatooed. Haugesunds-bandet er ellers aktuelle med Women Are Witches, som anbefales.
Scoopet fokuserte på lørdagens konserter, men skal en si noe om fredag, ble det en grei avslutning på torget med Jaa9 & OnkelP, selv om det også var trivelig å få sett Trine Rein med Tony Carey.
Skal en samtidig si noe om Jærdagen, er det lite å utsette på dette rause arrangementet. Storgata på Bryne blir tjåka full hele helgen, og det bys på alt fra gratiskonsert (og leksjon i banning) med Jaa9 & OnkelP til flott teaterforestilling med Fantefølge og Pippi Langstrømpe om dagen. Arrangørene bak Jærdagen har som vanlig vært flinke med å få kontrastfylte mengder med god mat i alle varianter og fasonger, i tillegg til stort tivoli for store og små.
Tekst og foto: Sølve Friestad