Anathema – Dreaming light er ikke bare en fin låt. Musikkvideoen er på grensen til en rørende affære med den unge jenta som er helt alene etter noe som kan ha vært en atomkrig.
ØL OG MUSIKK – del 2. Det er tid for siste del av musikk og ølspalten. Hva som ble smakt og hørt i den første delen av kveldens smaking kan du lese HER.
Vi popper opp en ny bajer mens Anathema bergtar publikum med Dreaming Light. En låt som gjør seg enda bedre med musikkvideoen som viser en ung jente som er helt alene i et postapokalyptisk landskap.
To Øl er et solid fantombryggeri fra Danmark som bare brygger hos andre bryggeri. Blant de tre gjøkene som startet opp i 2005 takket Mikkel Borg Bergsjø for seg og startet Mikkeller i 2006.
To Øl – Garden of Eden 6,4% er litt av en nøtt for smakerne. Aller mest fordi ølsjanger ikke blir forklart på etiketten. I uforutsigbar smakstest blir det nevnt grapefrukt og aprikos, sur øl i retning weiss. Det viser seg å stemme ganske bra da vi deretter kan lese på interwebb at dette er en fruktøl som er brygget hos De Proefbrouwerij.
To Øls grafiske designer, Kasper Ledet, forklarer navn og etikett:
– The name Garden of Eden is a reference to the tropical fruits that is used in the beer. I decided to try to make an abstract image referring to the Garden of Eden and more specifically the aesthetics of protestantism. I was especially inspired by a Danish version of the bible published by “Det Danske Bibelselskab”. It features a cover with an abstract watercolor painting. It seems as an attempt to create a more modern aesthetic that is less monumental and more «modernistic» then the usual symmetrical dark look of bibles.
Garden of Eden er en godt balansert surøl med fruktig aroma. Ølet er brygget med aprikos, guava, papaya, mango og pasjonsfrukt.
Ratebeerkarakter: 3,9/5
Adrian Vandenberg og David Coverdale fremførte flere akustiske låter i Tokyo 1997.
Resultatet finnes på youtube, men også på Starkers in Tokyo. For min del blir det litt kjedelig i lengden med aukustiske versjoner av Purples Soldier of Fortune og Sailing Ships. Derfor velger jeg å presentere originalen av Sailing Ships som Whitesnake har med på Slip of the Tongue fra 1989, som er konge.
Til et gresskarøl skulle en vel egentlig spilt Helloween, men det gadd vi ikke. Vi var nemlig ikke helt ferdige med Coverdale og slikt. Tidligere i år lanserte Coverdale (eller Whitesnake om du vil) nyinnspillinger av Deep Purple-låter med David som frontfigur. Her finnes blant annet en U-aukustisk versjon av nevnte låt. Noen mener at dette kan være litt overprodusert, mens jeg er litt usikker. Coverdale kan uansett synge, og er i likhet med Rob Halford, en kløpper til å kombinere publikum og egen vokal på en livescene. På den måten kan de holde koken noen år ekstra, samtidig som det ikke føles unaturlig at publikum får sjansen til å synge med på kjente svisker.
Mitt personlige forhold til gresskarøl er utelukkende negativt. Gresskar stinker, er ubrukelig til mat og gir ølet en negativt finurlig aroma.
Nøgne Ø – Pumpkin Ale på 6,5% er derimot et annet kapittel. Grimstadbryggeriet har laget en noe utypisk versjon i forhold til den amerikanske.
Farven er voldsomt mørk/rød brun og tiltalende.
Som ut fra asken til ilden kommer altså et gresskarøl som smaker godt, men hva smaker det egentlig, utenom gresskar? Tja, her vil de lærde! strides, men tanker om en syrlig Brown Ale blir nevnt. Det samme blir gamlingsfruktene svisker og dadler. Ølet har en fin avslutning i ganen og ble en av kveldens største overraskelser.
Ratebeerkarakter: 4,1/5
For andre gang er vi tilbake til brasilianske Cervejaria Colorado. Musikalsk havner vi på artisten Anders Jektvik som nylig slapp albumet Sei det igjen. Fyren fikk mye oppmerksomhet da han var med i Norske Talenter, men musikalsk er det lite overfladisk med artisten. Er du fan av Bjella, kan dette faktisk være et godt tips. Sjekk Jektvik her.
Colorado – Indica er en IPA på 7%.
Ølet har et flott rødbrunt skum med duft som relaterer til circa Amber Ale-stil. Selv om alkohoprosenten er kler en IPA, er det flere relasjoner til andre sjangre. Ølet minner mer om en amber/brown ale og er derfor ingen vellykket IPA. De som er på jakt etter cirka overnevnte sjanger, vil trolig bli tilfredstilt. Nå er dette allikevel kategorisert som en IPA, og der feiler den og tilfredstiller ikke.
Ratebeerkarakter: 2,9/5
Folkrockbandet America startet opp tidlig 70-tall. Debutsingelen A Horse With No Name ble lansert mot slutten av 1971 og vokalisten har fellestrekk med Neil Young, syns jeg. America er et forholdsvis legendarisk band som kler amerikanske Ballast Point bra.
Ballast Point er en hvit hval for noen, men nå blir også San Diego-bryggeriet importer til Norge, via Sverige.
Ballast Point – Sculpin IPA på 7 % er en anerkjent IPA som smaker bedre i USA fordi IPA er best i fersk tilstand.
Avstand fra USA via Sverige tilsier at det ikke akkurat ryker av den og ølet er ikke såkalt krispy som en kunne ønske. Det heller mer mot en søtere mild DIPA, men er allikevel velsmakende med god fruktighet, karbonering og sødme.
Mor sier at chilli er godt for både kropp og sjel. Jeg tviler derimot på at dette ville blitt en innertier der i garden.
Ballast Point – Sculpin Habanero er overnevnte øl – tilsatt store mengder med Habanerochili. Den smaker som ordinær Sculpin, men sparker ræv i hals og gane, og er en av de sterkeste chiliøl ever tasted. Dette er en elsk/hat-sjanger hos flere, men jeg syns det er artig når det svir litt i halsen. Allikevel intet foretrukket valg for en sekspakning på terrassen.
Ratebeerkarakter Sculpin x 2: 3,9/5
Fra USA til England
Selling England By the Pound sang Peter Gabriel med Genesis i 1973 i en tid da flere artister gjorde flid med omslag før LP-platene kom ut i butikken. Mange mener at Gabriel var mye bedre enn Phil Collins, selv om de ikke er helt ulike vokalister. Kan en av kveldens gjester ha vært på konsert med Genesis i 1973, og sett snurten av Jahn Teigen på samme konsert? Tja, si det.
Albumet passer bra til neste øl som er Ellezelloise – Hercule Stout på 9%.
Britiske David Suchet spiller en belgisk nysgjerrigper i den britiske TV-serien om Agatha Christies Hercule Poirot, og dette bruggeriet er fra Belgia.
Til tross for et lite alkoholstikk er det god fylde og smak. En kunne allikevel ønsket enda mer av begge deler og blir derfor noe anonym i mengden av gode stouter som finnes. Pen farge, god munnfølelse og smak av både røstet malt og lakris, tross alt.
Ratebeerkarakter: 3,7/5
The Dirty Mac var en engangshendelse med John Lennon, Eric Clapton, Keith Richards og Mitch Mitchell. Lennon samlet denne gjengen til The Rolling Stones TV-spesial den 11. desember 1968. Det er tid for kveldens siste YouTube-klipp som dere kan se her mens vi smaker på Nøgne Ø – Oud Bruin på 7%.
En mener dette smaker som ripsbærsaft med alkojol, mens andre syns dette er helt på jordet. Ølet er uansett lagret på rester etter Tindved i 22 måneder og har både særpreg og udefinerbare smaker mot fatlagret fruktøl. Vi er ikke helt enige om resultatet på denne, men blir samstemte med karakteren til slutt.
Ratebeerkarakter: 3/5
Sepultura var kanskje aller best på Roots-albumet, og Roots Bloody Roots passer bra til det tredje bidraget fra brasilianske bryggeriet.
Cervejaria Colorado – Ithaca Imperial Stout er en rakker på 9% med innhold av brent rappadurasukker.
Dette er en flott, annerledes Imperial Stout med liten antydning til både kaffe og sjokolade-ish aroma. Det er bare en kraftig og god øl med flott skum og farve som appellerer. Mine tanker går til Lervigs 3 Bean Stout som har en del av samme karakter som denne. Her kan det også nevnes at Stavanger-bryggeriet har fått hjelp av en brasiliansk brygger. Skal vi gjette at også 3 Bean Stout inneholder brent rappadurasukker?
Ratebeerkarakter: 4,3/5
Før neste øl burde vi kanskje spilt russiske T.A.T.U, men velger å heller fortsette med Roots-albumet.
Nøgne Ø – Russian Imperial Stout på 9% er intet annet enn en godt røstet Imperial Stout med en eksepsjonell ren smak. En tørr og kremfylt aroma preger ølet som ikke har noe spesielt kaffe eller sjokoladepreg, uten at det savnes. Noen mener den er fantastisk, andre mener den er veldig god.
Ratebeerkarakter: 4,3/5
Hva er vel en ølsmaking i november uten minst en juleøl? Jo, det kan ofte være en like god smaking, men kveldens siste ble allikevel en juleøl.
Tidlig 90-tall var det voldsomt populært med rock, rap og elektroniske kominasjoner i musikk. Britiske Senser har vært en favoritt siden da. Kveldens siste band måtte bli noe med futt, og Senser – Stacked Up fra 1995 er fortsatt en knallbra opplevelse. Bli gjerne bergtatt av States of Mind, Switch eller Stubborn. Skulle ikke dette duge, kan du sjekke Sensers neste album. Tre år etter var det tid for Asylum med kvinnelig vokalist. Strange Asylum er aller best.
Årets Nøgne Ø – God Jul 8,5% er egentlig fjorårets versjon som det ble brygget ekstra mye av. Nå har den fått godgjort seg et år lenger. Årets God Jul gir meg lyst til å si at karboneringen kler en type øl som passer til søt dessert eller kaker. Juleølets karakter og stil passer derimot ikke like bra til slikt som en Porter eller Stout.
En kan bare ane antydning til krydder, men her kjenner en smak av lakris. Det er også et lite alkoholstikk i en øl som blir litt anonym. Den passer egentlig best i eget selskap, uten noe å bite på. Ingen voldsom intens opplevelse, som en kanskje kunne regnet med når det gjelder Nøgne Ø og juleøl.
Ratebeerkarakter: 3,7/5
That´s all, folks.
sØLve Friestad -scoop@scoopmanagement.no
