La oss kalle det for en liten gjeng som skulle smake en uvilkårlig rekke med øl og lytte til god musikk. Tiden fikk vise om det var hverandres selskap eller ølene som ble mest verdsatt. Trolig begge deler.
UTEN EN RØD TRÅD? Nei, jeg snakker ikke om Prima Veras show fra 1981, men om det uvilkårlige utvalget av kveldens øl. Ingen spesielle tem, bare tørt franskbrød, mors krydderkake, vann og en upolitisk korrekt skål med peanøtter.
Før de få utvalgte gjestene gjorde entré fikk jeg spilt en musikalsk sjanger som ikke alle setter like stor pris på. Det er allikevel en sann glede å lytte til I Love Makonnen med Swerve, Kendrick Lamar med Swimming Pools, Rae Sremmurd – No Type, Fetty Wrap – Trap Queen og Juicy J – Smoke A Nigga.
Poenget med musikk i cirka hiphop/rap-sjangeren er at det bør nytes på et godt stereoanlegg med et ofte solid bunndriv. Når gjestene ankom Scoop-huset benyttet jeg sjansen til å forklare den største forskjell på stereoanlegg i stue og i kjeller.
Wiz Khalifa – On My Level fungerer absolutt best på Klipsch-høytalerne og Harman/Kardon-forsterkeren i øverste etasje. Låten har så pass dype toner som gjør at Blu-rayspilleren har ramlet ut av hylla flere ganger. I kjelleren er det en merkbart mindre effekt fra denne kongelåten hvor en del av dybden forsvinner. Men nok om det og mer om øl og bandet Ghost som ble en myk overgang fra Mr. Khalifa.
Kveldens øl skulle alle være over 4,7% og tilgjengelig på Vinmonopolet. Oppsummeringen av ølet er en samling fra kveldens deltagere.
Lervig har brygget en Kjellerpils på 5,4 %.
Om en pils skal koste 44,40,- bør den være ekstraordinær. Selv om dette er en uflitrert pilsner er den ikke så voldsomt spesiell. Ølet har en okei malt- og humlekarakter, er litt sånn der sparkling, eller godt karbonert om du vil. I forhold til pris blir dette allikevel litt kjedelig.
Ratebeerkarakter: 2,5/5
– He is the shining in the light synger Ghost på sitt nyeste mesterverk Meliora. Kveldens gjester er overrasket over at dette faktisk er Ghost da noen har en vrangforestilling om at de høres mer brutale ut. I likhet med Kjellerpils, faller ingen pladask for bandet. Synd for dem, men det skal vi fikse ved en annen anledning.
Les også: Benny Anderson i Ghost?
Vi prater om det nye Slayer-albumet Repentless som blir bakgrunnsmusikk og litt av en kontrast til den femi honningweiss fra Cervejaria Colorado – et brasiliansk bryggeri som har fått fem sorter på 0,6-litersflasker tilgjengelig i Norge.
Colorado Appia på 5,5% bør kategoriseres som en honningweiss. Jeg tenker at dette kanskje kan være et jenteøl, men trekker det tilbake i antifeministenes navn. En kan kjenne en del maltsødme men aller mest honningaroma. Ølet gir en god munnfølelse, men mangler litt karakter utenom honning. Fin karbonering og et øl som er så spesielt at det er verdt å teste ut.
Ratebeerkarakter: 3,2/5
Repentless er en ganske old school Slayer, så vi lar den få litt mer oppmerksomhet. Selv om den kan høres ut som storhetstiden til Reign in Blood og South of Heaven, er vi ganske sikre på at den egentlig ikke er der oppe. Uansett kult at Gary Holt fra Exodus ble fast medlem.
AJA er et interessant bryggeri fra Drammen, hvor vi ender opp med å smake på AJA Bryggeri – Pilen Pale Ale på 6%.
Etikettene er lett gjenkjennelige, hvor denne har bilde av en Pilen-sykkel. Jan-Tore Oskal er daglig leder i AJA og når Scoopet nylig var på en ølsmaking for importører og bryggeri, kunne Oskal fortelle at sykkelen på etiketten tilhører hans datter.
Til å være en Pale Ale er det egentlig få relasjoner til en Pale Ale. Den bikker mer i retning Blonde på grunn av sødme med litt humlekarakter i bunn. I en blindtest vil jeg anta at mange hadde sagt det samme. En forsåvidt velsmakende øl som blir litt anonym og forvirrende.
Ratebeerkarakter: 3,2/5
Les også: Ølsmaking med grossister og bryggeri
Tidligere i år gjennomførte Scoopet trolig norges mest omfattende IPA-test i antall sorter som var 30 stk. Buxton – Axe Edge IPA havnet på sølvplass i testen, og som et av de beste bryggeriene i Storbritannia er det fortjent. Vi valgte to øl fra Buxton.
Les også: Scoopets IPA-test
Buxton – Far Skyline Berliner Weisse på 4,9% følger trenden i surølets navn.
Dette er virkelig en godsak for de som verdsetter surt i flytende form. I tillegg til en flott syrlig aroma er det også en gode fruktige toner som gjenspeiler kvalitetsfrukter i retning grapefrukt, mango og en dæsj med lime. Noen reagerte på litt lav karbonering, men smaken var langfra som baken, men samstemt.
Ratebeerkarakter: 4/5
– Noen som har sett 10-åringene som hadde intervju med Tom Araya fra Slayer? Nope, ingen hadde sett det, men så gjorde vi akkurat det.
– Do you have any family holliday traditions? spør de to jentene som prater med Araya, selv om de trolig vet lite om Slayer.
– The only tradition I try to keep is to be home at the holidays, sier den barske mannen med skjegg.
På spørsmål om Araya ofte blir forespurt autografer på barneskolen svarer han at han ikke lenger har ungene på skolen, med «Issues» hvor sønnen gikk med hodeskalleklær og pappa med tattoveringer gjorde at de har hjemmeskole. – We can teach them how to be good people and not rely on people we have no control over.
Se hele intervjuet HER.
På tide å skifte musikk før neste Buxton. Siden vi først er på YouTube viser jeg en av favorittlåtene til Aurora på 5 år. Babymetal – Chocolate er en låt som jeg personlig ikke ønsket å like på grunn av jentunger Japan og metal. Bandet har blant annet vært support for Lady Gaga i USA. Nå digger jeg låten og videoen som du kan se HER.
Før Buxton snakker vi litt om selveste Jørn Lande som har en perfekt tolkning av Deep Purples Perfect Stranger.
I samme åndedrag blir David Coverdale nevnt. Whitesnake lanserte tidligere i år The Purple Album, som er Coverdales nyinnspillinger fra tiden som vokalist i Purple. Denivrigste Purple-fansen rundt bordet mener at Soldier of Fortune muligens er litt overprodusert i 2015, og at originalen er bedre.
Buxton – Wild Boar IPA er en litt mildere utgave av tidligere nevnte Axe Edge. Den er på 5,7% men leverer. Dette er en frisk, balansert IPA med god humlekarakter i retning krispy. Ganske tørr og trolig brukbart høy IBU. En absolutt god IPAS, hvor Axe Edge allikevel er litt bedre.
Ratebeerkarakter: 4/5
Noen blant oss ser på TV. Noen har også lagt merke til en TV-reklame med en ganske så fin låt. Phosphorescent – Song for Zula er en merkverdig stemningsfull låt som vi gjerne hører en gang til.
Erdinger Pikantus – Dunkler Weizenbock – 7,3%. Erdinger er stort sett et (eller bare?) et hveteølbryggeri jeg til nøds drikker en flaske av i syden schmyden-land.
Det hyperkommersielle bryggeriet har lang tradisjon med å brygge ordinære, trolig typeriktige men lite spennende øl for min del. Når det er sagt, er Erdinger blant de mest solgte øl på vinmonopolet, hvor den er nr. 1 i Rogaland. På landsbasis ble det solgt 66.270 liter i 2014. Altså er det mange som foretrekker en ordinær øl uten fatlagring, innhold av chilli og allhånde, eller pizza for den saks skyld.
Det er ingenting galt med Pikantus. Det er heller ikke noe spesielt særpreg og spenst. Ølet er en weiz bokkøl, greit karbonert, hvor selve lukten trekker litt ned. For de som ønsker nøytralt før spenstig, vil denne funke til for eksempel julebakst. For min del er livet for kort til å bruke tid på Erdinger med så mange gode tilgjengelige øl. Samtidig er de store kjedelige bryggeriølene med på å skvise et ekstremt spennende marked, hvor penger rår, som igjen gjør at vi alt for ofte bare får kjøpt spesialøl fra resurssterke monopolaktører. Derfor er øl fra for eksempel Brooklyn Brewery alt for tilgjengelig, som går på bekostning av et mer spenstig utvalg på barer og restauranter, og ikke minst på bekostning av gode, norske øl?
Ratebeerkarakter: 2,5/5
Det var alt for denne gang, men følg med for del 2, hvor retningen går mot de mer ekstreme og mørke alternativ. Flere musikktips blir det og.
sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
