Iran 1986: Journalist Freidoune Sahebjam havner i en liten iransk møkkalandsby
som ikke er stort større enn et ganske stort høl i asfalten.
Der blir han fortalt en historie av kvinnen som våger. 
En kvinne som tør gå imot landsbyens menn og faktisk fortelle hvordan det egentlig står til med sivilisasjonen i landsbyen.
Hun forteller historien om Soraya. En kvinne som har vært gift i godt og vel 20 år. Mannen vil skilles, hun vil ikke, fordi hun kan ikke. Sammen har de fire unger, hvor mannen ønsker å ta med seg sine to sønner, og forlate sin kone. Han vil nemlig gifte seg med en jente på 14 år som han har et forhold til.
Selv om Soraya ønsker sin ektemann dit pepperen gror (som sikkert ikke er så langt vekke fra denne landsbyen), kan hun ikke tillate dette. Hun ville sultet ihjel som hjemmeværende.
Når en av de mange andre hjelpesløse mennene i byen mister sin kone, blir Soraya ansatt for å lage både frokost, lunsj og kveldsmat til den hjelpesløse. Denne hjelpesløse mannen (rart at slike menn finnes) som bor alene med sin sønn, kan ikke lage mat! Soraya er snill, stiller opp, og gjør ikke en flue fortred, men noe «galt» gjør hun.
Hennes mann spionerer nemlig på henne, og må få en grunn til å beskylde Soraya for noe, og det gjør han. Hun smiler til den hjelpesløse, samtidig som hun også berører hans hender med en feiltagelse.
Deretter går det bare nedover for kvinnen. Hun blir beskyldt for utroskap. Byens to mektigste menn blir også med på løgnen, og snart har hun de fleste innbyggerne i byen mot seg.
Allah er stor, skrikes det, og utroskap kan ikke tolereres. Sorayas ektemann vil bli kvitt sin kone for godt.
Sammen blir de enige om at hun skal dømmes til døden ved steining. Kvinnen som forteller historien til journalisten, er den eneste som tør å si imot. Hun er også årsaken til at denne sanne historien blir verdenskjent.
Ja, hun blir steinet, og sønnene er bare to av dem som må kaste stein på sin mor. Den ene gjør det av ren forlystelse, mens den andre føler seg tvunget.
Selve steiningen er et grusomt og provoserende skue. En hel landsby står og forrakter en halvt nedgravd uskyldig kvinne, og Sorayas far er den første som kaster stein.
I Allahs navn hvor det skrikes at Gud er god, og i et alt for mannsdominert samfunn, kan det meste skje, og det er slike historier som skulle opptatt diverse rødstrømpeorganisasjoner aller mest i den vestlige verden. Ellers burde kanskje den som ikke har syndet, kastet den første stein. Da villle Soraya sluppet unna, og denne historien ville ikke blitt fortalt.
Slike historier er like provoserende hver gang man ser hvordan kvinner blir behandlet i kvinneundertrykkende land som Iran.
Steining er fortsatt en grusomhet som utøves i Iran, og i Dagbladet 2008 kunne man blant annet lese: To iranske søstre skal steines til døde etter at iransk høyesterett opprettholder dødsdommen de har fått for utroskap.
I land som Iran, Saudi-Arabia og Nigeria steines kvinner til døde med myndighetenes velsignelse og til allmenn beskuelse.
Mer info: www.thestoning.com
Et godt tips til en annen film om en sterk kvinne: Nawals Hemmelighet.
Sølve Friestad – Scoop@scoopmanagement.no
karakter 5