Sju av den franske regissørens filmer har blitt restaurert og samlet i en boks: 
Det femte element (1997)
Léon (1994)
Atlantis (1991)
Nikita (1990)
Det store blå (1988)
Subway (1985)
Den siste kampen (1983)
Av forskjellige årsaker, fikk jeg aldri sett Det Store Blå.
Den siste kampen
I et postapokalyptisk landskap, kan vi bare anta at det har vært en atomkrig som har utslettet det meste av menneskeheten.
Vi møter en fiks mann som liker å fikse på ting. Han er ensom, og holder seg skjult for en liten rådegjeng som holder til i nærheten. Han stjeler et batteri fra dem, og flyr avgårde til neste sted hvor det finnes mennesker.
Det ser ut som ingen i denne verden kan prate, og gjør det ikke heller. De ser også ut til å like best ensomhet. Derfor er det fort gjort å forsøke å slå ihjel de få menneskene de møter i en øde verden. Vår mann blir kjent med en lege, hvor Jean Reno spiller en småskummel fyr som ikke har gode intensjoner.
90 minutt med null dialog, flott scenografi og sylskarpt bilde er hva vi får. Imponerende kvalitet på bildet, og en spesiell og annerledes film som man ikke behøver å forstå så mye av. Allikevel følger vi med, og helt korrekt: Her er intet snikk snakk. Men i en verden som består av kun få menn. Hva med befruktning da? Vil menneskeheten dø helt ut?
Luc Bessons inspirasjon?
Andre postapokalyptiske filmer som Mad Max, bare at Besson har snudd på flisa, og fjernet gjengmentalitetens voldsomme virkemidler i tillegg til at denne generelt er mindre voldelig. På begynelsen av 80-tallet var det mange postapokalyptiske voldsfilmer som i norske videobutikker het for eksempel Mad Max, Terror i Bronx, John Carpenters Escape from New York og 2019, after the fall of New York. Den siste Kampen har samme type scenario, men er mer kunsnerisk.
Karakter 4
Subway
Er dette om folk fra forskjellige typer samfunn, eller er den om dustete politi og et samfunnsengasjert spørsmål om fattige folk som ikke passer inn?
Her blir vi med til undergrunnsbanen i en fransk storby (antageligvis Paris), hvor det tilsynelatende er et samfunn under jorden. Det er egentlig ikke rare greiene, men noen bor der. Her skjuler Fred (Christopher Lambert) seg fra ei dame som han har stjålet noe fra. Han gjemmer seg også fra politiet mens han blir kjent med folka som bor i undergrunnen.
Besson viser igjen at han liker spesielt utvalgte scenario.
Stort sett foregår hele filmen under grunnen den første timen. Deretter får vi se litt hvordan den kvinnelige hovedrollen har det med sin mann i «normale» omgivelser. Den er hverken spennende eller spesielt morsom. En litt rar historie fortelles i en kombinasjon med stygg 80-tallsmusikk, uten at en omfattende karakteroppbygning skjer. Jean Reno er igjen med – her i en mindre rolle.
I Subway er det Christopher Lambert som spiller hovedrollen. Han ble et kjentere tryne enn tidligere da han året før Subway spilte Tarzan i Greystoke: The Legend of Tarzan, Lord of the Apes. Året etter Subway tok det enda mer av, da han fikk hovedrollen i Highlander.
Subway er interessant en stund fordi jeg ikke har sett den før, og fordi den er i denne boksen. Jeg tror ikke dette var en spesielt god film i 1985, og den er heller ingen spesielt god film idag heller. Om det er ment å være en spesiell atmosfære der nede i undergrunnen, kan jeg ikke si at jeg hverken så eller følte annet enn at jeg hadde lyst til å trykke på stoppknappen.
Bessons inspirasjon? (om noen)
The Warriors, eller kanskje Lokomotivet Thomas? :-)
Karakter 2
Nikita (La Femme Nikita)
Det er flere som har sett den passe gode Kodenavn Nina (The Assassin-1993), med Bridget Fonda i hovedrollen. Her er den fransktalende originalen.
Etter et blodig og mislykket ran, blir en dame arrestert. Hun blir egentlig dødsdømt for drap på en politimann. Noen folk som arbeider for regjerngen, selv om de slett ikke arbeider for regjeringen (om noen spør), gir dama en ny sjanse. Hun kan få opplæring i normal oppførsel som hun strengt tatt behøver.
Nikita må også takke ja til kamp og skytetrening, siden hun skal bli trent opp som leiemorderen som aldri kan si nei. Selv om hun skal forsøke å leve et normalt liv innimellom, må hun alltid være klar når telefonen ringer.
Nikita var et heftig skue når den kom i 1990. I dag fremstår den som et godt filmatisk håndtverk for sin tid, som nå har fallert litt. Filmen er både intens og følsom, og forteller mest om å få en ny sjanse for enhver pris.
Jean Reno er med i en mindre, men stilig karakter i rollen som Victor the Cleaner.
Karakter 5 (svak)
Atlantis
Dette er en dokumentar, hvor vi blir med regissøren under vann i 1 time og 17 minutt.
Filmen viser livet under vann, og den byr på flotte bilder, inndelt i forskjellige sekvenser som spinner seg fra både kjærlighet til hat. Hver sekvens har et nøye gjennomtenkt musikalsk innslag. Filmen er fin å se på, og viser at Besson har teken på å filme under vann. Altså igjen et annerledes scenario som i tidligere omtalte filmer.
Som dokumentar er den altså fin, men i lengden passer den kanskje best som demonstrasjonsfilm for nye fjernsyn i en butikk. Den viser allikevel en spennende regissør i arbeid.
Medvirkende i Atlantis:
Flekkete delfiner fra Bahamas, Havslange fra Ny-Caledonia, Galapagos-Sjøløver og Iguaner og Pingviner, Djevelskate, Kjempeblekksprut fra Vancouver, Floridamanat (kul type), Hai fra Tahitis laguner, Australsk hvithai, Hvalhai fra Seychellene med flere.
Inspirasjon: Sverre M. Fjelstad under vann?
Karakter 4
Léon
Léon er den beste filmen i boksen.
Jean Reno spiller sin livs rolle som leiemorderen Léon. En stillferdig type som er best i bransjen. Utenom sine oppdrag lever han et rolig liv for seg selv, og sin plante.
Léon bor i en leilighet som har flere naboer. En av dem lefler med dop, og etter hvert klarer ikke denne naboen å gjøre opp for seg. Derfor får han besøk av et knippe menn som leker inkassobyrå med gevær. De dreper alle i familien, men en jente slipper unna. Hun banker på hos Léon, og noe motvillig, åpner vår leiemorder døren for den foreldreløse jentungen. Hva nå?
Jentungen vil at Léon skal ta hevn. Léon vil bare være i fred, og ønsker sitt privatliv tilbake. Men ingen får det akkurat som de vil, hvertfall ikke enda.
Léon er en dramatisk, actionfylt og klok historie. Den har mange gode og vonde følelser. Gary Oldman spiller også en av sine beste roller som skurk, og vi må tilbake til selveste State of Grace -1990, for å finne en like god tolkning med Oldman.
Det Femte Element
Bessons fremtidsvisjon har scenario i fremtiden, så klart.
Det femte element starter med littegranne utenomjordiske skapninger i Egypt 1915. Her reiser de utenomjordiske sin vei, og sier at det er 300 år til neste gang jordklodens eksistens vil bli truet.
I 2215 har det gått 300 år, og dette er vår verden. En ikke spesielt dyster verden, men allikevel annerledes.
Bruce Willis spiller den eks millitære drosjesjåføren som får litt av en gavepakning i baksetet. Leeloo (Milla Jovovich) er nemlig menneskets redning fra den truende ondskapen utenfra, og Milla passer perfekt som denne gudommelige skapningen, hvor hennes DNA er mye vakrere og bedre enn hva menneskets DNA er.
Willis er en av flere som sammen med den amerikanske regjeringen, og den fargede presidenten, må redde vår klode. Den største trusselen kommer utenfra, men også mennesker ønsker total tilintetgjørelse av alt levende liv, hvor Gary Oldman spiller en snurrig snelle som jeg tror jeg liker. De fire elementene er Vann, ild, jord og luft. Milla Jovovich som Leeloo er det femte.
Det Femte Element har holdt seg bra. Den er 12 år gammel, men effektene holder mål i massevis. Dette er ikke ment å være tidenes mest seriøse science fiction-film. Den er heller ikke den beste, men her er både humor og action.
Skuespilleren Jean Reno er med i de fleste Besson-filmene, men ikke i Det Femte Element.
Karakter 5 (svak)