Eddie Murphy var en festlig fyr, og på 80-tallet var han en av de festligste. Så ble han voksen, og antageligvis familiefar. Steve Martin har gjort det. Eddie Murphy har gjort det. Chevy Chase gjorde det vel og – laget barnevennlige komedier hvor ungene overkjører de voksne, og de voksne blir barnslige tegneseriefigurer, og alt blir håpløst.
A Thousand Words – Blu-ray: Dette er ikke Eddie Murphys verste film. Selv om ikke det sier så mye, er det mulig å se denne uten å føle seg utilpass. Jack (E.M) er en vellykket agent som er litt kynisk, ikke mer.
En dag vil han signere en bokavtale som kan gjøre han enda rikere. En sprituell Guru (sånn cirka) har en stor fanskare, og trekker fulle hus med sin spirituelle veiledning. Jack blir med på et møte, og hør hvor sprø han er. Alle sitter med hvit kjortel, men Jack har på seg dress. Haha. Han gjør apestreker under seansen og skiller seg ut på alle måter. Haha. En del scener som dette gjør filmen og Murphy barnslig istedenfor festlig, og det er synd.
Det koker etter hvert ned til at et stort tre vokser opp i Jacks hage. Treet har tusen blader, og for hvert ord Jack sier, mister treet et blad. Når alle bladene har ramlet av, dør Jack…antageligvis. Forsøker Jack å skrive beskjeder, blir utfallet det samme som å prate, og viser han fingeren, ramler to blader av treet (festlig).
Det er mye som skurrer med filmen, men den siste halvtimen var faktisk okei. Et viktig møte med voksne folk, hvor dukker brukes for å få forhandlingene i boks, blir for dumt. Dessuten bruker han ikke sine tusen ord korrekt. Han kunne arrangert et felles møte med sine ansatte og sin familie, og fortalt hvorfor han ikke prater. Istedenfor blir det forviklinger, nesten skilsmisse og andre usannsynligheter. Han kan for eksempel synge allsang med ungen, men ikke prate med kona.
Dette er egentlig ingen anbefaling, men det er heller ikke Murphys verste film. Skal du se den? I don´t Know.
Karakter 3+
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad
