Dette er den tredje filmatiseringen av Tore Renbergs bøker om Jarle Kleppe, og dette den beste.
Kompani Orheim: Etter den noe kjedelige Jeg reiser alene er det godt å se at Kompani Orheim leverer varene.
Denne gangen er det historien om Jarles oppvekst. Filmen begynner med at Jarle får beskjed om at far er død. På veien til hans mor og ordning av begravelse, tenker Jarle tilbake på sin ungdom på 80-tallet.
De var tre. Jarle, mor og far. Faren (Kristoffer Joner) strebet mye etter å ha en perfekt familie. Det skulle være de tre, et trekløver, Kompani Orheim. Fasaden var spesielt vanskelig å holde for den strenge faren, og fasaden sprekker.
Jarle er redd sin far. Mora sier ingenting, men tenker mye og skulle ønske hun kunne sagt mer. Gitt beskjed at nok er nok. Faren gjør hva som helst for å ta vare på det familiære. Bare synd at han ikke har spesielt peiling på hvordan man skal være familiens overhode. Den firkanttenkende faren kan nemlig bli sint, og endatil voldsomt sint når omstendighetene møter ham midt i trynet.
Kompani Orheim forteller en svært følelsesladet og troverdig historie. Det er også artig å se hvor god jobb som har blitt gjort med selve settingen, klær og inventar som viser hvordan det var på 80-tallet. All ære til alle innvolverte i filmens produksjon.
Kristoffer Joner er enormt god som frustrert far. Cecilie Mosli og Vebjørn Enger gjor også en glimrende tolkning som mor og sønn.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad