En nær slektning liker godt å strikke unde filmvisning.
JOHN FROM CINCINNATI – SESONG 1. At dette ikke er noen spesielt god ide, fikk jeg endelig bekreftet da strikkeentusiasten skulle se filmperlen Crash.
– Nei, dette var ikke noen særlig god film, sa slektningen.
Strikking og film er ingen god kombinasjon…og hvem hadde lest sladrebladet som lå på bordet?
John from Cincinnati er derimot en fjernsynsserie som kan passe godt til strikketøyet, fordi den er litt som et nymalt rom.
Den er behagelig å se på, og vi får en viss sinnsro av å se den. Men etter en stund, så har følelsen av nyoppusset tilværelse gitt seg, og det er på tide å bevege seg til et annet rom.
Serien handler i korte trekk om den snurrige snella John som ankommer et surfemiljø. Her møter vi tre generasjoner med surfere i Californa, hvor yngstesønnen har det samme talentet som sin far og bestefar. Serien svever på skyer, og udefinerbare hendelser er vakre å se på, men tidvis uengasjerende.
Det er flere overnaturlige hendelser i serien, og vi vet egentlig ikke om John er Jesus med en koffert full av gode triks? Den eldste surferen kan for eksempel sveve i luften, og en fugl i bur gir liv til den yngste surferen som ble erklært død.
Dette er en serie jeg ikke føler for å mene så mye mer om.
Med bl.a. Bruce Greenwood, en masete Rebecca De Mornay, Luke Perry og en meget god tolkning fra Ed O´Neil (Våre verste år)
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
