Se ikke bort fra at denne dokumentarfilmen vil bli obligatorisk på de fleste skolene i USA. Det kunne den forsåvidt blitt i Norge også, da det visstnok er rundt 40.000 barn som blir mobbet i gamlelandet.

BULLY: Filmen starter med å vise filmer og klipp av en ungdom som blir mobbet. Vi får se hvordan han har det med sine foreldre. Dette er en helt normal gutt, men han har blitt plukket ut som mobbeoffer. Til slutt orker han ikke mer, og tar selvmord.
Deretter blir vi kjent med andre ungdomer som blir mobbet, og vi får et sterkt innblikk i deres hverdag, hvor også skolesystemet, eventuelle venner og foreldre blir involvert.
BULLY er en sterk film, og selvfølgelig er den det. Dette er en ekte dokumenar, hvor historien om Alex kanskje er den mest rørende historien.
Alex får virkelig gjennomgå som mobbeoffer, og på skolebussen blir han slått og herselert med. Guttens foreldre er ikke klare over hvor alvorlig det er, og fremstår egentlig som tafatte og handlingsløse foreldre med sine kommentarer, og som publikum blir man både sint og oppgitt.
Skoleinspektøren (en kvinne) er enda verre, og ser ingen skog for bare trær. Etter at et mobbeoffer har blitt trakasert, er det han som må stå i rett for læreren fordi han ikke vil ta mobberen i handa. Etter en del pedagosisk pisspreik, sier guttungen at han ikke vil tilgi fordi det har skjedd så mange ganger før, og vil skje igjen. Skoleinspektøren presterer også å si at når hun satt på skolebussen en dag, var det ingen mobbing. Rart!
Mobberne regjerer, skolesystemer svikter til de grader, og delvis syns jeg at foreldrene gjør det samme.
Filmen forteller også en liten historie om en gutt som ikke var mer enn 11 år, som tok selvmord.
BULLY er en film som det ikke er lov til å slakte, og alle har godt av å se den. Til tross for en viss «Oh My God»-faktor, er det i følge filmen, 13 millioner unge som blir mobbet i USA hvert år.
Kanskje BULLY som skolepensum vil redusere dette tallet en del.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no