Etter å ha sett Overkill live torsdag 2. mai, var det en selvtilfreds festivaldeltager som ruslet ned neste dag for å se mer metal i Haugesund. Bøljebandet Sister Sin fra Sverige, var først på agendaen.
KARMØYGEDDON FREDAG 3. MAI. Sister Sin er et bøljeband, og de er heller ikke like gode som Strikk!
Til tross for en ganske utagerende og tøff kvinnelig vokalist, er Sister Sin et hardrockband som spiller hard rock. Hverken mer eller mindre, men heller mindre enn mer. Dette er en dusinvare, hvor de trolig burde sjekke opp i ordlisten hva refreng betyr. Om de i tillegg får til gode og fengende refreng, ville låtene blitt litt bedre.
Om mann ikke hører etter, kan dette bandet faktisk høres ut som om de har noe å formidle! De er flinke til å spille live, og vokalisten kler egentlig bandet. Til syvende og sist er det kanskje bare låtene jeg er missfornøyde med. Mange band gjør dette bedre, og jeg var slettes ikke imponert. Mine to venner var derimot fornøyde med Sister Sin, så kanskje det bare er meg?
Sahg er derimot et band jeg har sansen for. Solid og baktung stonerrock med musikere som vet hva de holder på med. Ikke bare kan de skrive interessante låter, de kan også spille dem live. Kanskje ikke så rart når bandmedlemmene har bakgrunn (og er med) i Audrey Horne, Gorgoroth og Manngard. Jeg har sansen for det musikalske lydbildet som Sahg leverer, og at de også har en vokalist med særpreg, gjør sitt til at dette ble en meget bra opplevelse. Bandet har forresten turnert i USA og Canada, hvor de varmet opp for Celtic Frost.
Etter å ha gått glipp av Trollfest, Grand Magus, Orkan og Djerv, var det tid for kveldens beste opplevelse, egentlig.
Eluveitie kombinerer knalltøff metal med keltisk folkemusikk, hvor både band og instrument er akkurat det. Sveitserne trives på scenen, og dette smitter på publikum. Jeg er helt sikker på at de var ekstremt takknemmelige for å få være i Haugesund, noe de også sa og mente. Dette bandet var et forholdsvis nytt møte for scoopet, men i ettertid er det lett å påstå at dette var fredagens beste konsert.
Selv om kombinasjonen med metal og keltisk folkemusikk slett ikke er noe nytt, syns jeg at Eluveitie gjør dette særdeles bra. Tempoet på låtene er også passe. Ikke for tregt, men heller ikke for kjapt. Kombinasjonen av et melodiøst og hardt lydbilde er perfekt. Utenom de ordinære instrumentene, spiller de også på alt fra fløyte, mandolin, violin, uillean pipes til Hurdy Gurdy og mye mer.
Noe som kunne blitt kveldens høydepunkt, ble ikke kveldens høydepunkt. Paradise Lost toppet plakaten denne kvelden, og det burde de satt mer pris på.
Etter noen få låter, postet jeg på Facebook at britene dro igang en hitparade på Karmøygeddon, men humøret til vokalist Nick Holms var ikke på topp, og dette så ut til å smitte alle utenom gitaristen på Holmes venstre side, som smilte fra øre til øre. Til vokalistens forsvar, så kan det nevnes at han kanskje bare er slik på scenen. Han forsøkte å være festlig da han presenterte As I Die. – Denne handler om Henrik den 8.de, og denne har vi ikke spilt på 48 år, sa Holmes.
Låten One Second var en av de beste øyeblikkene, men ellers manglet det litt på spillegleden. Paradise Lost fullførte et pliktløp som var kjekt å få med seg, men magien uteble. Inntrykkene i ettertid er at jeg ikke ville vært foruten denne konserten, men at det allikevel var litt skuffende. Guttas nye plate ble også presentert, og det hørtes ganske tøft ut. Den skal jeg definitivt sjekke ut nærmere. Skulle jeg gitt karakter på Paradise Lost, ville det blitt et sted mellom 4 og 5.
Formen for min del var ikke helt på topp under Haugesund-besøket, så det var forsåvidt greit å ikke få med meg lørdagens konserter. Arrangør har i ettertid sagt at de er svært fornøyde med årets festival, og at de allerede har begynt å tenke på Karmøygeddon 2014. Det er bare å glede seg til denne positive festivalen med god kontroll på det meste.
Liveklipp av Paradise Lost @ Karmøygeddon 2013.
Foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad
