Beautiful Creatures er den første boken i novelleserien; skrevet av Kami Garcia and Margaret Stohl. Twillight-helvete er tilsynelatende over, og nå spekuleres det i om dette blir det nye store for de unge voksne. Og hvorfor ikke? Dette er mye mer givende enn bleike vampyrer og varulver i brunst.
BEAUTIFUL CREATURES: Byen Gatlin ligger sånn cirka i gokk…nærmere bestemt i Sør-Carolina. Ethan Lawson er en sympatisk ungdom på 16 år som vil alle vel. Hans mor er død, og selv om han bor med sin far, får vi aldri se ham. Ethan sover ikke så godt om nettene, og når han sovner, drømmer han om en jente han aldri før har møtt.
Lena Duchannes er ikke som alle andre, og en dag flytter hun inn til sin onkel i møkkabyen Gatlin. Denne slekten er ikke noe videre populær blant byens innbyggere, og da hun begynner i samme klasse som Ethan, blir det oppstyr. Klassens kuleste jenter gjør alt for at Lena ikke skal føle seg velkommen, men Ethan gjør det motsatte. Dette er nemlig jenta han har drømt om. Jenta han aldri før har møtt. Jenta han ikke kjenner.
De to blir venner, men hva er det med Lena? I begynnelsen ville hun ikke ha noen venner, og når hun først får venner, liker hun ikke det heller. Og kjæreste har hun hvertfall ikke lov å ha.
Lenas onkel er en snurig snelle. Det er han som første gang viser uante krefter da han trollbinder Ethan til å fortelle hvordan resten av hans liv vil bli. Om Ethan hadde vært en helt vanlig og tafatt gutt, ville det trolig blitt slik. Men Ethan har en sterk personlighet og vilje. Derfor velger han å trosse både advarsler og farer, og blir kjæreste med Lena. Dette blir ikke så godt mottatt i Duchannes-slekten, men Sarafine ser ut til å sette pris på dette. Hvem er Sarafine?
Lena er forresten en heks som blir 16 år i desember. Da skal det avgjøres om hun tilhører den lyse eller mørke siden. Hennes største problem er at hun elsker Ethan, og den som elsker, havner på den mørke siden, sånn cirka.
BEAUTIFUL CREATURES ble en overraskende kjekk affære. Heldigvis er det ingen hekser som flyr på kosteskaft. Duchannes-slekten har uante krefter, men det blir allikevel brukt i moderate mengder, slik at man heller blir fascinert istedenfor å føle at det blir for dumt. Dette er en ganske edruelig fortelling om vanlige mennesker og hekser. Den forteller om menneskets toleransegrense for de som er annerledes, men også om kjærlighetens uante krefter. Stemningen i filmen gir av og til tanker til TV-serien Carnivale.
Emma Thompson gjør en fargerik tolkning av den grå konservative Mrs. Lincoln, samtidig som hun får ganske mange strenger å spille på etter hvert.
Jeremy Irons er også svært troverdig som Lenas onkel, og Alden Ehrenreich (Ethan) og Alice Englert (Lena) likeså. Filmen har faktisk en slutt som er til å leve med. Samtidig så er jeg temmelig sikker på at det vil bli flere filmer med Lena og Ethan.
Karakter 4+
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no