Syden er et tøyelig begrep som sier litt, men ikke mer.
Blogg – Cala Bona. Et søk på internett ga meg følgende svar som jeg kan leve med. – Jeg tenker at syden er charter i Sør-Europa. Gjerne til steder hvor man finner norske barer, svenske kjøttbollar og resorts som gjør at man slipper å snakke for mye med lokalbefolkningen.
Det er ellers (ofte) eldre folk som prater og forteller om når de var i Amerika. -Var det i Canada, spør jeg, og får et hint om at det er et dumt spørsmål. – Nei, vi snakker om Miami, sier de. Canada er også i Amerika, nærmere bestemt i Nord-Amerika.
Men nå er familien i syden. Tone, Aurora og jeg. Nærmere bestemt i Cala Bona på Mallorca. I fjor var vi i Cala Millor som ligger i gåavstand fra Bona. Blogg fra turen finner du her.
Det er bra at den 2. verdenskrigen er slutt, fordi da blir det enklere å være her. For noen dager siden spilte nesten hele verden vennskapskamp i fotball. Norge tapte 4-2 for Sverige, og en fra Danmark var ikke heller fornøyd med lagets kamp mot Polen.
England og Tyskland spilte også vennskapskamp, men ikke mot hverandre. Det har seg nemlig slik at Cala Millor er mest tyskernes ferieparadis, men det finnes også mange fra Storbritania her. Cala Bona inneholder mest britiske turister, og få tyskere. Det skulle bare mangle, men var allikevel greit å konstantere at Pubene i Cala Millor, viste Tyskland på TV, mens Cala Bonas utesteder viste England.
Vi har derimot slått rot på et Sunwing-hotel som stort sett er forbeholdt svensker, dansker, nordmenn og kanskje et par stykker fra Finland.
Det er et enormt leilighetskompleks med tre store hotell. Mimosa er hotellet i midten med barnebasseng og et ganske dypt basseng. Der bor vi ikke, men i skrivende stund har vår første dag med bassengkanten der. Tone mener at vi havner på det største hotellet med det største bassenget igjen i morgen, så kanskje det blir Boganvilla i morgen. Vi får se.
Selv bor vi på Jasmin, som ikke har basseng. Etter opplevelsen med fjorårets hotell i Cala Millor (Marin’s Playa), ville vi forsøke et år uten kveldsunderholdning utenfor terrassen. Men det er greit å ha et valg, og gåavstanden til basseng på de andre to tilhørende hotellene er enten 20 sekund eller to minutt.
Etter et par uker i SYDEN, er det kanskje best å ikke analysere for mye av hva dette er slags liv.
Egentlig er jeg ikke skapt for å trives rundt bassengkanten i dagesvis, og strandliv er egentlig enda mindre appellerende. Allikevel finner man sin plass, bytter på å underholde 3-åringen, slik at begge kan få sjansen til et snev av voksenliv innimellom. Og til syvende og sist er man ganske tilpasningsdyktig, og kan faktisk nyte dette livet som er hva man kaller for ferie.
Allerede første dag var det to voksne menn som begynte å prate til meg. Den ene var fra Oslo, den andre fra Stavanger. Sistnevnte var svært hyggelig. Førstnevnte var hyggelig, men på grunn av at han hadde vært i millitæret under Cubakrisen (1962), ble det litt for mye snikk snakk om dette, som pågikk i flere dager. Han spurte ikke noenting etter våre liv, men gjentok heller sine egne historier om at de hadde skarpladde våpen i en millitærleir på østlandet. Dagen før duden skulle hjem, unngikk jeg bevisst å prate med han.
For ungene er det Lollo og Bernie som gjelder. Dette er to svære bamser som viser seg flere ganger i uken, og nesten hver dag. Det selges mange forskjellige Lollo og Bernie-produkter, og endatil CD-plate kan man få kjøpt.
Aurora har kjøpt seg en Bernie-bamse. Og selv om den ikke ligner i det hele tatt, kan man visst kjøpe ekstra klær, silk at man bedre kan skjule ulikhetene fra originalen til den noe simple teddybjørnen.
De to inviterer ofte til møte for ungene. De kommer, sier hei, og stikker igjen. En gang i uken får ungene sjansen til å fotografere disse to, men i et voksent perspektiv, er dette en pengemaskin til mindre kresne unger som Ving gjør masse penger på, men greit nok det, tror jeg. Ungene storkoser seg uansett ved og i bassenget, og i miniland r det også mye kjekt å gjøre for ungene som blir godt aktivisert av vertskapet.
Sunwing kjører ellers med et mer eller mindre røykfritt hotell. Det finnes spesielle røykeområder ved bassengene, så det bør ikke være problem for noen. Det skal visstnok være røykfritt på terrassene og, men den regelen skulle de nok fått problem med å opprettholdt.
Dette året ble det bestemt at vi skulle være tre uker i Syden. I kveld får vi besøk av våres foreldre. Det gleder vi oss til, og ser frem til en tredje uke som vil bli hakket annerledes enn de to første. Angående maten, så er det nok av utvalg. For et par dager siden fant vi den aller beste. En thairestaurant som heter Lemongrass, hvor det ble bestilt en sterk vegetarrett som smakte aldeles utmerket.
Heldigvis er det få menn i tettsittende badebukse, og for å være helt ærlig, så forstår jeg ikke at de vil gå sånn.
Rett utenfor terrassen går det et gøyalt tog, sånn cirka en gang i timen til byen, men kanskje aller helst; Ti på halv kjeften. Mer om dette en annen gang.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad