En grei kollega (filmanmelder) spurte om jeg ikke følte at slutten i Pornopung var mer enn bare underholdning?
PORNOPUNG: – Jeg føler at slutten forsøker å gi en dypere mening av unødvendigheten med å ligge med flest mulig, men at det dramatiske som skjer på slutten, ikke er en forklarende nok grunn til at man skal slutte å gjøre det. Den dramatiske (ønsker ikke å røpe noe) hendelsen kunne også skjedd menn som ikke har fått opplæring i å ligge med flest mulig, svarte jeg.
Pupper og pikk skal helst vises i norske filmer – tydeligvis. Litt pung har det også blitt plass til.
Karl og Leo bor på hybel i Oslo, og så kommer Stavanger-duden Christian. En litt mer stusslig (ordentlig) type som ikke har hatt sex like mange ganger som hans nye hybelkaniner. Karl har gjort det over 100 ganger, og satser på å gjøre det 1 hundre og noen og 20 ganger før nyttårsaften.
Karl er også en stusslig type, men damene vil gjerne pule i samme seng som ham. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor. Men nå er det nye utfordringer som egentlig bare blir tilføyd systemet som Karl allerede holder på med. Nå skal han lære den nye gutten hvordan man får seg…jepp!
Pung eller…?
Pungen skal helst være barbert, og setningen som går mest igjen i PORNOPUNG er PUNG ELLER PIKK? I norske filmer er det ikke problem med en hel del griseord. Filmen heller mer mot idiotskap i American Pie-filosofi enn hva den gjør mot bedre komedier som The Hangover. Sexrelasjonene i filmen er fremtredende, og siden vi igjen snakker om norsk film, bør man helst være overtydelig, og ikke overlate noe til tilfeldigheten. Det er bare da man slipper å tenke.
Mot slutten av filmen forsøker den å vise galskapen i sexperimentet som foregår blant de tre guttene. Dette blir noe vagt, og rettferdiggjør hverken pikk, pung, idiotskap eller sexperimentet om du vil. Med andre ord så får en tragisk hendelse skylden for guttenes opplæring, uten at jeg er enig i det.
Nite Sprite
Pornopung vil gå lettere hjem hos et lettbeint yngre publikum, og det er for dette publikumet jeg triller en firer. Jeg er ikke spesielt imponert over helheten, og om budskapet er at unge menns mentalitet er som dette, stiller jeg meg også tvilende til det.
Filmen bygger ellers på Mads Larsens bok med samme navn. Den ble utgitt for 10 år siden, og skapte en del debatt når den kom. Johan Kaos gjør ellers en god regidebut, og det er ikke hans feil at materialet ikke har mer fylde enn dette.
Nite Sprite er Stavanger-bandet som har mye av den elektroniske Dubstep-musikken i filmen. Dette er så pass bra at musikken løfter de heftigste partyscenene enda mer.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter. @SolveFriestad